Uroen rundt situasjonen i Hellas har de siste ukene herjet børsene verden over. Etter at Oslo Børs nådde sin forrige topp på 393,51 poeng 26. april, har indeksen falt 6,5 prosent.
Og det trenger ikke være slutt med det. I natt falt Nikkei-børsen i Tokyo 3,2 prosent.
Les saken: Kraftig smell på Tokyo-børsen
Det er faren for spredning av gjeldsproblemene i Hellas til de store landene i EU som skaper frykt for global nedtur blant investorene.
Hva nå, kjøpe mer eller selge?
Spørsmålet mange vanlige aksjefondsparere nå stiller seg, er om dette er begynnelsen på den store nedturen, eller bare en vanlig korreksjon i markedene?
Jeg tror ikke verden er i ferd med å gå av hengslene. Peter Hermanrud
De fleste har hørt snakk om faren for en såkalt W-formet gjeninnhentning, der oppgangen vi har sett skal følges av en ny kraftig nedtur, før den virkelige oppturen kommer.
Det verste scenarioet er det såkalte badekaret, der vi får en ny kraftig nedtur hvor det tar lang tid før den neste varige oppturen kommer.
Eksperter DN.no har snakket med synes imidlertid samstemte: Det er ingen grunn til å selge i panikk.
(Er du enig? Diskutér saken under artikkelen).
Peter Hermanrud, aksjestrateg i First Securities:
- Jeg tror ikke verden er i ferd med å gå av hengslene. Det er en ille situasjon for Hellas og kanskje også for Portugal, men ikke mer enn det. Kun dersom vi opplever en kraftig renteøkning for store land som USA, UK, Italia eller Spania begynner jeg å bli bekymret. Derfor tror jeg at dette er en korreksjon, der man heller bør benytte anledningen til å kjøpe mer. Men jeg tror man gjerne kan vente enda litt til før man kjøper, kanskje en uke eller to.
- Gitt at det bare er en korreksjon, hvor langt skal børsene videre ned før det snur igjen?
- Basert på historikk innebærer en typisk korreksjon at indeksene faller 9-10 prosent fra toppen. En annen tilnærming er å se på p/e-forholdet (forholdet mellom aksjekurs og inntjening, price/earnings). Typisk er at p/e faller til 10,5 ved korreksjoner. I så fall skal Oslo Børs ned 15-20 poeng til før det snur. Jeg vil anbefale folk å gå inn dersom man kommer ned mot 350-tallet.
Hermanrud anbefaler folk med penger på bok å fordele innskuddene i aksjefond rundt den sannsynlige bunnen i korreksjonen.
- Jeg tror det er lurt å gå inn med halvparten midt i neste uke og andre halvparten uken etter eller dersom børsen når 350 poeng, sier han.
Jan Petter Sissener, Forvalter i Sissener Sirius
- Du må i hvert fall ikke selge! Men om man skal kjøpe mer, er avhengig av tidshorisont og hvor mye penger man har. Dette tror jeg i ettertid vil fremstå som en overdrevet krise, og en god kjøpsanledning.
- Så du tror ikke at gjeldsproblemene i Hellas kan utløse begynnelsen på den fryktede W-utviklingen eller badekaret i børsmarkedene?
- Neida, neida, neida! Man må ikke la seg forstyrre av noen grekere. Markedene overdriver den dramatiske betydningen av Hellas og Portugal.
- Når bør man gå inn da?
- Jeg sier ikke at det blåser over i morgen, da kan det tvert om være enda billigere. Men om en uke eller en måned, så er dette forbi. Kjøp litt allerede nå, og enda litt til når det har blåst over, anbefaler Sissener.
Marius Bruu, administrerende direktør i Optimum Markets
- Vi er fortsatt avventende til utviklingen, og ber ikke våre kunder selge seg hardt ned i aksjer.
- Anbefaler dere folk å kjøpe på tilbud?
- For de som ligger med lav vekting i aksjer, anbefaler vi å utnytte uroen til å gå inn med mer penger.
- Er det begynnelsen på en lengre nedtur?
- Nei. Hellas og den nasjonale gjeldsproblematikken har vært der lenge. Vi tror markedene har lett etter en grunn for korreksjon etter den krafige stigningen siden bunnen, og at dette er en anledning markedet bruker ganske hardt. Men problemene i Hellas i seg selv betyr ikke så mye.
- Når bør man gå inn med mer i aksjefond?
- Det er helt umulig å si. Man bør heller ha en plan der man for eksempel går inn med 100.000 kroner gjennom innskudd på 10.000 i måneden. Så kan man heller utnytte et slikt fall ved å fremskynde et slikt innskudd. Vi anbefaler ikke noen å gå all in i aksjemarkedet nå, til det er usikkerheten for stor.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Terra-Gruppen:
- Det er nå økende sannsynlighet for double dip i Europa, med andre ord ser det ut til at BNP-veksten både i år og neste år blir for lav til å hindre at Europas allerede høye arbeidsledighet stiger videre. Da vil rentene i alle europeiske land, også Norge, holde seg relativt lave i tiden fremover. Utfordringene for småsparere blir å utnytte et vedvarende lavt rentenivå uten å ta så mye risiko at hovedstolen settes i fare.
- Med andre ord bør man jakte relativt sikre investeringsalternativer som kan gi forventet 5-10 prosent avkastning. Skal du eie aksjer, er de største selskapene de sikreste kortene. De har gjennomgående en fornuftig gjeldstruktur.
Diskutér saken under.
Regn ut selv hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond kan stige i verdi:
DN.no/kalkulator:
Aksjefondsp#229
Hva vokser et sparebeløp til?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.