- Skal det ikke lønne seg å ta lang utdannelse?

Torsdag mottok finansminister Sigbjørn Johnsen Banklovkommisjonens utkast til ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Kommisjonen foreslår et rammeverk for en ny pensjonsordning som ligger mellom dagens ytelsespensjon og innskuddspensjon - den såkalte hybridpensjonen. Forslaget gjelder kun for privat sektor.

Fredag svarte juristene Alexandra Plahte og Hilde Nordstoga i Steenberg & Plahte og næringspolitisk direktør Jan Otto Risebrobakken i Storebrand på lesernes pensjonsspørsmål. Les svarene nederst i saken.

Risikofordeling
I etterkant av at forslaget ble gjort kjent, har debatten i stor grad handlet om risikofordelingen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og livselskapene.

- Den nye ordningen bygger på et helt annet prinsipp enn dagens ytelsesordning. Hybridordningen som er foreslått bygger i langt større grad på hovedprinsippene i ny folketrygd. Et grunnleggende prinsipp der er at det alltid skal lønne seg økonomisk og pensjonsmessig å jobbe. Sammenlignet med dagens ytelsesordning er det helt riktig at den nye modellen for de ansatte medfører noe større risiko for egen tjenestepensjon, sier Alexandra Plahte til DN.no.

- Samtidig skal det sies at ordningen for mange vil være et bedre alternativ til ytelsesordningene enn dagens valgmulighet, som er innskuddsordning med lavere maksimale innskuddssatser. Det store spørsmålet blir imidlertid om ny hybrid pensjonsordning kun blir et alternativ i tillegg til dagens ytelse- og innskuddsprodukter, eller om det blir en erstatning for dagens ytelsesordninger. Dersom ordningen medfører at eksisterende ytelsesordninger må konverteres til ny ordning blir det særdeles viktig hvorledes disse overgangsordningene blir. Dessverre er ikke disse spørsmålene avklart enda, tilføyer hun.

Les: Frykter at de ansatte taper

Hva med lang utdannelse?
- Det later til at det pensjonsmessig blir stadig mindre attraktivt å ta lang utdanning. For oss som satser på dette og dermed er nærmere 30 før vi starter i jobb, blir opptjeningstiden tilsvarende forskjøvet. Hvordan kommer dette ut i ny modell, spurte en av leserne.

- I den nye modellen er det lagt til grunn 40 års opptjening, mot 30 år i dagens ytelsesordninger. Dette er en del av tilpasningen til folketrygdens alleårsprinsipp. En annen endring som kan påvirke arbeidstakere med høy utdanning, er at man går bort fra sluttlønnsprinsippet i de ytelsesbaserte ordningene i dag. Dette prinsippet gir god pensjonsuttelling for arbeidstakere med lønnsvekst gjennom yrkeslivet, slik høyt utdannede ofte har. Likevel, en solid utdanning er vel fortsatt den beste investeringen man kan gjøre i forhild til fremtidig yrkesliv og karriere, svarte Jan Otto Risebrobakken

Les resten av svarene under!

Les også: Forbered deg på å jobbe lenger

- En enorm oppgave for fremtiden (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.