- Jeg føler meg kvalm rett etter at jeg har kjøpt en ny dyr veske, jeg får helt angst. For herregud, det er jo litt sykt å bruke så mye penger på én ting. Men kvalmen går fort over, for jeg ser på veskene mine som en investering, forteller studenten Hanne (22).
Hun har en misunnelsesverdig veskesamling til bare å være 22 år gammel, men Hanne har én regel hun ikke avviker fra:
- Studielånet mitt skal aldri brukes på vesker og andre luksusvarer - og kredittkort eier jeg ikke. I stedet jobber jeg knallhardt ved siden av studiene for å få råd til denne "fetisjen", sier Hanne. Hun anslår at hun jobber omtrent halv stilling i en motebutikk i tillegg til å være heltidsstudent.
- Jeg gjør knapt annet enn å jobbe og studere, men det er min prioritering. Jeg går svært lite ut på byen og bruker lite penger på klær, sko og cafébesøk, i motsetning til mange andre studenter. Frisøren har jeg ikke vært hos siden før sommeren. Jeg smører matpakke, og det gjør meg ingenting å leve på suppe og knekkebrød en periode. Jeg har faktisk spist knekkebrød både til frokost, lunsj og middag i dagevis for å få råd til ny veske, ler 22-åringen litt brydd.
- Ingen "jappeluksusfråtsing"
Det norske luksusforbruket er høyere enn noensinne. Hermés har to års ventelister på Birkin-vesker med en startpris på 60.000 kroner, skrev DN i august. Også Louis Vuitton og Mulberry har stor pågang, og Mulberry har nå økt prisene på flere av sine mest populære vesker. For prisen ganske mange er villige til å betale for en designerveske har steget de siste årene.
Butikksjef og innkjøper Nina Buzzi ved Høyer Luxury på kjøpesenteret Eger i Oslo selger varer fra internasjonale motehus som Yves Saint Laurent (YSL), Chloé, Givenchy og Stella McCartney. Noen merker er så ettertraktede at de knapt rekker å plassere artiklene i butikken før de fyker ut.
- Vi har ventelister på flere populære vesker, men det er ingen "jappeluksusfråtsing". Jeg har inntrykk av at folk i dag kjøper færre ting som de investerer i fremfor å shoppe rimeligere ting hele tiden. Mange kommer innom og titter og kjenner på den samme varen igjen og igjen før de til slutt bestemmer seg for å kjøpe den. Det er mer shopping-planlegging, og mer fokus på kvalitet og design, sier Buzzi til DN.no.
Dét tror også Hanne.
- Jeg er ikke shoppinggal, langt ifra. Min første designerveske kjøpte jeg i 2010 for oppsparte penger. Da var det gjort. Jeg elsker fine dyre vesker, men jeg har jobbet hardt for alle veskene jeg har.
- Kjøpene mine er nøye planlagt: Jeg gjør research på nettet og kan ønske meg en veske i månedsvis før jeg tar meg råd til den. Og da skal den helst være på salg. Impulsshopping av så dyre ting er helt utelukket, sier Hanne.
- Ingen form for statusjakt
Den dyreste vesken hun har, er en sort YSL-veske verdt 9.500 kroner. Men "den gjerrige lille nissen" hun har på skulderen utsatte kjøpet til hun fikk den til nedsatt pris.
- Jeg finner stadig nye grunner til å unne meg en ny veske. Det kan være at jeg har fått A til eksamen eller har jobbet ekstra mye i perioder. Jeg er ingen bortskjemt jente som bare får alt jeg peker på, understreker østkantjenta, som innrømmer at hun har flere venninner som er like "gærne".
- Det blir jo en slags hobby. Da jeg var liten samlet jeg på servietter, nå samler jeg på vesker. Mamma synes nok jeg er litt ekstrem, men selv har hun mange par sko. Det blir litt av det samme. Men for å gjøre det helt klart: Det er ingen form for statusjakt jeg driver med. Designerveskene mine er definitivt ikke noe statussymbol for meg. Jeg bruker dem aldri på universitetet - det er sikkert Jantelovens skyld, sier Hanne.
- Jeg vil ikke "flashe" veskene mine. Jeg kjøper dem ikke for å vise andre, men fordi jeg har glede av dem selv, understreker hun.
Veskehysteriet som herjer er ikke sunt, påpeker sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye i eye;watch.
Hun forteller om unge jenter som svir av 15.000 kroner av konfirmasjonspengene sine på designervesker. Og om en fortvilt far til en tenåringsdatter som ba henne om råd da datteren ville bruke alle sparepengene sine på en veske.
- Det er ikke så lett å gi råd. Når man er så ung, handler det mye om å tilhøre den "rette" jentegjengen. Men presset er større på noen skoler enn på andre, så løsningen kan være å la datteren bytte klasse eller skole. Når man tjener sine egne penger, må man få bruke pengene som man vil, og hvis man er villig til å leve på knekkebrød og suppe en periode, da er jo det et valg man tar selv, sier Øye.
Ringelister på ettertraktede vesker
Nina Buzzi hos Høyer Luxury forteller at deres kunder tilhører alle samfunnslag.
- Noen har svært god økonomi, andre har mindre god økonomi. Mange har spart lenge til noe de har ønsket seg. Hovedvekten av våre kunder er 30-50 år, men vi har kunder fra 16 år og opp i pensjonistalder. På grunn av restriksjoner fra motehusene får vi kun handle inn et begrenset antall varer av de mest ettertraktede "it-veskene", og vi har derfor lange ringelister når varene kommer til butikken. Enkelte Givenchy- og YSL-vesker er så etterspurte at de forsvinner ut umiddelbart etter at vi har fått dem inn, selv om de koster rundt 15.000 kroner, sier Buzzi.
Les de andre sakene i DN.no´s luksusserie her:
Luksusboom i Norge: Nå får Oslo sitt "fashion district"
Svir av titusener på luksustrening
- De vil støvsuge verden for luksusvarer
Denne byen er Norges neste luksus-by
Unngå å gå på en luksussmell
Les også: - Luksus er et skjellsord i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.