- Jeg synes det er veldig nyttig å jobbe ved siden av studiene. Jeg føler jeg får veldig god uttelling for det, men når stipendet blir avkortet så dramatisk med én gang man overstiger grensen, blir det ulønnsomt å gå over, sier advokat-trainee og jusstudent Åsmund Kjos Fjell (23) til DN.no.

Tjener du mer enn 145.400 kroner ved siden av studiene vil stipendet ditt bli avkortet drastisk. I tillegg vil du skatte mer av bruttoinntekten, og dermed bør du være særdeles jobb-motivert for å passere Lånekassens beløpsgrense. Tjener du for eksempel 45.000 kroner over grensen, vil du kun sitte igjen med 9.900 kroner av disse (se tabell lenger ned).

Les også:
Nå kommer de strengere boliglånskravene
Sjekk boligprisene der du bor

 

- Må være en glipp
Styreleder i Eiendomsmeglerforetakenesforening (EFF) Terje Buraas og leder Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund mener hjelpetiltakene vi har for unge ikke fungerer godt nok fordi de ikke følger med på den reelle utviklingen som er i samfunnet.

For eksempel er Boligsp#229 for Ungdom (BSU) en svært gunstig spareform for dem under 34 år, men ordningen har et sparetak på 150.000 kroner. De aller fleste som skal inn i boligmarkedet må ha mer enn dette.

- Kombinasjonen av det høye boligprisnivået vi har i dag og at det stilles krav til 15 prosent egenandel, gjør at mange ikke kommer seg inn. Og det er klart at hvis du ikke har lov til å spare i BSU fordi beløpsgrensen til Lånekassen gir deg begrensninger er det et åpenbart grep som må gjøres der, sier Dreyer til DN.no.

Dreyer har kommet med et forslag om at BSU-grensen må heves til mellom 300.000 og 400.000, men Buraas mener grensen bør heves betydelig:

- I dag må man ha 450.000 kroner i egenkapital. At BSU-taket ligger så langt unna det kravet velger jeg å tro må være en glipp, sier Buraas til DN.no.

 

- Beløpsgrensen må opp
Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea støtter Dreyer og Buraas. Hun mener beløpsgrensen i Lånekassen må opp.

- Mange må ha en ekstrajobb for å få hverdagen til å gå opp. Høye leiepriser og dette «sparekravet» aktualiserer om denne inntektsgrensen til Lånekassen er moden for justering, sier hun til DN.no.

Høye leiepriser i de store studentbyene er en av de viktigste grunnene til det, poengterer hun, og kravet om å stille med 15 prosent egenkapital når man skal inn i boligmarkedet gjør at det er viktig å komme i gang med BSU-sp#229 mens man studerer.

Er det verdt det, eller skal du rett og slett ta en etterlengtet ferie? Christine Warloe

- Og ja, BSU-rammen er ikke tilpasset dagens boligmarked. Med fullspart BSU har du nok egenkapital til en leilighet til én million kroner. Slike bosteder finnes knapt i de områdene der folk ønsker å bo. Derfor: Beløpsgrensen må opp - likeså det årlige tillatte sparebeløpet, mener Warloe.

Er det verdt å ta sommerjobben?
- Hvis du for eksempel ser at du i løpet av kalenderåret vil komme til å nå maksgrensen på 145.400 kroner i inntekt fra en ekstrajobb. Skal du jobbe ekstra i sommer? Er det verdt det, eller skal du rett og slett ta en etterlengtet ferie? spør Warloe.

På sommerjobben beregner du for eksempel å tjene 45.000 kroner. Regnestykket blir da som følger (se tabell):

- Det er altså ganske mye som forsvinner når man passerer Lånekassens inntektsgrense. Så får man gjøre seg opp en mening om det er verdt det. Et lite plaster på såret er at man tjener opp til pensjonsbeholdningen sin av bruttoinntekten (18,1 prosent). Men når man jobber såpass mye ved siden av studiene så spørs det hvor tungt dette elementet skal veie, sier Warloe.

- Uheldig at det ikke skal lønne seg å jobbe
Akkurat nå bor jusstudenten Fjell alene i en studentbolig på Grünerløkka og betaler cirka 5.500 kroner for alle utgifter. Da sitter han igjen med omtrent 1.300 i måneden fra studielånet.

- I og med at det er så høye leiepriser nå, så overlever man veldig vanskelig bare på stipendet. På en del studier får man mulighet til å jobbe i relevante jobber som også kan være godt betalt, da synes jeg det er uheldig at det ikke skal lønne seg å jobbe. I hvert fall når politikere og økonomer anbefaler unge å jobbe og spare til bolig, sier 23-åringen.

Jusstudenten sparer allerede fullt i BSU, 20.000 kroner i året. Han håper på å kjøpe en bolig når han gjør ferdig masteren han tar i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) om to år.

- I og med at det er et krav til 15 prosent egenkapital, trenger man å kunne spare mer. Taket Lånekassen har setter også en grense for hvor mye man kan spare til bolig.

Trenger ikke gå ut over studiene
Fjell sier han alltid har jobbet ved siden av studiene. 23-åringen mener man slett ikke trenger å la arbeidet gå ut over studiene, dersom man har en greit betalt studierelevantjobb og ikke har noe særlig ferie. I 2011 tjente han nemlig 5.000 kroner over beløpsgrensen, slik at stipendet hans vil avkortes med 2.500 kroner.

- Dette har ført til at jeg har bortprioritert noe jobb. Jeg regner ut hva jeg tjener underveis og avpasser arbeidet slik at jeg ikke kommer over grensen. Noen tenker kanskje det ikke dreier seg om de store summene men for meg er det viktig å poengtere at det skal lønne seg å jobbe, og dersom man har stå på-vilje og kapasitet burde man få igjen for det.

 

- Lånekassen har ingen innflytelseher
- Det er lagt opp til at studentene kan tjene litt ved siden av studiene og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen, men ikke ubegrenset, sier Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, til DN.no.

Fribeløpet justeres årlig etter gjennomsnittlig forventet lønnsvekst, og den nåværende grensen er politisk bestemt.

- Reguleringen blir vedtatt for hvert år i statsbudsjettet, og Lånekassen har ingen innflytelse her, sier Bjertnes.

Utregningseksempel:
For hver krone du tjener over 145.400 kroner vil en viss sum trekkes av stipendet ditt. Tjener du nok over grensen, vil stipendet kuttes.

Formelen for å regne ut hvor mye stipendet skal reduseres, er slik: Inntekt over beløpsgrensen x 5 prosent x Antall måneder med støtte = Omgjøringsbeløp.

Dersom du tjener 165.000 kroner i 2012, og har fått støtte i ti måneder, vil utregningen se slik ut:

Vis alle stillinger

Formelen til høyre gir da dette regnestykket: Kr. 19.600 x 0,05 x 10 måneder = 9.800 kroner blir gjort om fra stipend til lån.

Dersom du er i deltidsutdanning, blir det tatt hensyn til det. Ved 50 prosent studiebelastning og samme inntekt som over, blir regnestykket slik: Kr. 19.600 x 0,05 x 10 måneder x 0,5 = 4.900 kroner blir gjort om fra stipend til lån.

Les også:
Slik sparer du tusenvis i rentekostnader
- Tar luven av boligprisoppgangen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.