For Christian Kartnes og samboeren så det ikke lyst ut da de ifjor ville kjøpe egen bolig. Uten egenkapital virket boligdrømmen fjern, men nøye forberedelser fikk lånerådgiveren i DNB til å snu.
- Da vi gikk inn i samtalen hadde vi et nei. Da vi gikk ut hadde vi et ja, sier Kartnes til DN.no.
Lånetilslaget førte til kjøp av leilighet på St. Hanshaugen i Oslo i juni 2012 til fire millioner kroner. Boligkjøpet var 100 prosent finansiert av banken.
- Da vi gikk til banken, skjønte vi at vi var i motbakke. Derfor laget jeg mange forskjellige regneark, der jeg satte opp mange ulike scenarier. Vi hadde grundige beregninger over hva vi bruker penger på, og dokumentasjon med ansettelseskontrakter og lønnslipper.
DN.no har i flere artikler den siste uken skrevet om at de lave rentenes dager kan være talte. Mange banker har allerede svart på ny regulering med å sette opp renten eller varsle rentehopp.
- De aller fleste har rom i økonomien til å tåle rentehopp, men det er en liten gruppe som har strukket strikken maks. De er jeg bekymret for, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea til DN.no.
Små hopp kan svi
Nordea gjennomførte nylig sin tredje Boligpulsundersøkelse. Resultatene ble klare tirsdag, og de viser at 67 prosent av de spurte tror at renten vil øke de neste tolv månedene. 12 prosent av de spurte er bekymret for husholdningens økonomi.
Les også: Frykter dyrere boliglån: Sikrer seg mot rentesjokk
- For de som har høy belåning vil selv en liten økning i renten gi store utslag i de månedlige kostnadene. Jo større lån i forhold til inntekt, jo mer sårbar er du for renteøkning, sier Warloe.
Også administrerende direktør i Bank2, Helge Dalen, mener mange er sårbare når renten begynner å tikke oppover.
- Til tross for at mange har benyttet lave rentenivåer til sp#229 og ekstra nedbetaling av gjeld er likevel 170.000 husholdninger sårbare når en renteøkning kommer, sier Dalen til DN.no.
Ifølge Norges Bank har nemlig 170.000 norske husholdninger boliger som er belånt med fem ganger inntekten. De fleste norske banker anbefaler at man ikke har høyere belåning enn 2,5-3 ganger samlet årsinntekt.
- Jeg er særlig bekymret for de som har kjøpt sin første bolig eller kjøpt seg oppover i markedet de siste årene. Mange er villige til å makse gjeldsopptaket, sier Warloe.
- Blir ikke så ille
Kartnes og samboeren lar seg likevel ikke skremme:
- Renten på boliglånet vårt er i dag på 3,4 prosent, og vi tåler i hvert fall en rente på seks prosent på dagens lån. Men litt av poenget da vi tok opp lån er renten ikke blir seks prosent i morgen. Vi har regnet på at samtidig som at renten går opp, så går hovedstolen på lånet ned ettersom vi betaler avdrag. Derfor blir det ikke så ille, sier han.
Han sier at de hele tiden har lagt opp til at de skal tåle en normalisering av rentenivået.
- Men hadde renten steget til seks prosent allerede i morgen, hadde det jo blitt kjedelig, sier han.
Betaler ned så mye som mulig, så fort som mulig
Ifølge Kartnes var det samboeren som var mest i tvil om de skulle ta opp såpass mye lån.
Men for min del var det et spørsmål om hva tallene sier meg, med hvor mye vi tjener og hvor trygge jobbene våre er.
Kartnes og samboeren betaler ned så mye de kan på lånet, for å komme seg innenfor 85 prosent finansiering.
- En høyere rente på et lavere beløp er ikke så skummel som en høyere rente på et høyere beløp. Så vi betaler ned så mye som mulig, så fort som mulig.
Dersom renten øker med 0,5 prosentpoeng fra dagens nivå vil et boliglån på to millioner kroner bli rundt 10.000 kroner dyrere brutto i året, ifølge beregninger fra Bank2. Fratrukket skatt blir merkostnaden rundt 8000 kroner. Øker renten med tre prosent vil merkostnaden etter skatt bli over 40.000 kroner.
Bør vurdere fastrente
Både Dalen og Warloe mener at de som er sårbare for renteøkninger bør begynne å forberede seg allerede nå.
- Med en renteøkning på to-tre prosent er det veldig mange familier som vil få problemer med å betjene gjelden sin. Det er derfor viktig at de tar grep nå, sier Dalen.
Han foreslår å blant annet se på forbruket sitt, og å vurdere å binde renten. Også Warloe i Nordea mener flere bør vurdere fastrente på deler av lånet.
- Jeg vil oppfordre unge og høyt belånte om å åpne øynene for fastrente som en måte å trygge økonomien sin på, sier Warloe til DN.no.
DNB:
Snart blir boliglånet dyrere
Sparebank 1 SMN:
Kutter i utbytte, utlån og sjefer
- Prisene på boliglån er dømt til å gå opp
Bankene skrur til: Skal behandle boliglånssøknader enda strengere
- Nesten dumt å ikke binde renten nå
BAKGRUNN: De euforiske rentedagene er talte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.