Kredittilsynet offentliggjorde i begynnelsen av måneden sin undersøkelse av bankenes salg av såkalte strukturerte spareprodukter.
Les hele KT-rapporten her.
Tre banker - Sparebanken Vest, Storebrand Bank og DnB Nor - var de eneste som innrømmet at selgere får økonomiske fordeler ved å tilby lånefinansiering av sammensatte produkter. Det er kombinasjonen av strukturerte låneprodukter finansiert med lånte penger som har påført kundene størst tap, ifølge beregninger over 14 milliarder kroner.
- Belønnes ut fra kundetilfredshet
Men etter at rapporten ble offentliggjort forsøkte DnB Nor å tone ned omfanget av denne belønningen. Ifølge informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen var belønningen for å selge lånefinansierte spareprodukter "svært beskjeden".
- Våre bankkontorer måles i første rekke på kundetilfredshet, uttalte informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen til DN.no.
Påstanden har fått ansatte med erf#229 som kunderådgivere i banken til å sperre opp øynene.
- Ingen ansatte i DnB Nor ble belønnet for kundetilfredshet, det er jo ren løgn. Det stemmer i alle fall ikke på medarbeidernivå, det må i så fall være på ledernivå, sier "Bjørg".
Hun jobbet som finansrådgiver frem til hun sluttet for å begynne i ny jobb før nyttår. Da måtte hun skrive under en taushetserklæring som gjør at hun nå ikke ønsker å stå frem med navn.
Les hele bankens svar på påstanden om at kundetilfredshet-relatert belønning er løgn: DnB Nor: Trist
Salg, salg, salg
Hun er ikke den eneste som kan fortelle om hvordan selgerne ble oppmuntret av helt andre ting enn undersøkelser om kundetilfredshet.
- Alt bunner ut i salg. Det er det vi blir målt på, ingenting annet, sier "Svein".
Som kunderådgiver på et av bankkontorene til DnB Nor har han aldri hørt noen fokusere på kundetilfredshet som kriterium for bonusutbetalinger eller andre belønninger.
- Nei, det ble ikke nevnt engang. Så det er bare vissvass når banken hevder at vår belønning ble basert på kundetilfredshet. Så enkelt er det med den saken, sier han.
I stedet forteller de to om det de opplever som en kultur gjennomsyret av ett eneste mål: Selge mest mulig.
- Banken lønner sine rådgivere på volum av lån, skadeforsikringer, programmer og spareprodukter. Og det ser man på lønnslippen etterpå. Opptil fem tusen ekstra på det meste, forteller Bjørg.
"Kunderådgiver"
Hun peker på at salgstallene i seg selv er det beste beviset for hva hovedoppgaven som "kunderådgivere" egentlig var.
- De gir en klar indikasjon på at vi er selgere som skal drive råsalg, fremfor rådgivning. Oppgaven var å lage et behov for kunden. Et behov som kunden kanskje ikke vet om selv i det han kommer inn døren, sier den tidligere finansrådgiveren.
"Behovet" hadde ved utgangen av fjoråret en verdi på over 30 milliarder kroner, i form av lån tatt opp av kundene til investering i strukturerte spareprodukter. Rundt 100.000 nordmenn har investert lånte penger, i snitt rundt 300.000 kroner hver.
DN.no Privatøkonomi
Skryt, vin og avansement
Mens Bjørg opplevde at lønnen økte som en direkte følge av at akkurat hun solgte mer, opplevde Svein at salgsbonusen kunne være mer indirekte.
- Man har tavler der man ser hvem som selger mest, og på morgenmøtet er det fast takst at sjefene trekker frem dem som gjør det bra. Rent materielt var den direkte belønningen for salgsavtalene stort sett bare knapper og glansbilder. Kortstokker, lommelykter og den slags. Men hvis hele kontoret gjorde det bra, kunne lønnen øke med 1500 kroner, forteller Svein.
Likevel opplevde han det som at også den personlige lønnen ble påvirket av det altoverskyggende målet.
- Det er de som kan vise til gode salgstall får mest i lønningsposen når det er lønnsforhandlinger. Og de som ikke selger, får ikke nye stillinger. Pressmidlet er at hvis du ikke leverer blir du sittende der du er, forteller han.
- Kunne liksågodt solgt ubåter
De to kunderådgiverne mener at få av rådgiverne, om noen, virkelig forstod hvor dårlig mange av spareproduktene egentlig var.
- Vi fikk bare bare beskjed om at vi skulle selge den og den spareavtalen. Jeg kunne liksågodt sittet og solgt ubåter. Sagt til kunden at "den er bedre enn den", sier Svein.
Også Bjørg hevder at hun ikke ante hvor risikable disse spareproduktene faktisk var.
- På det nivået vi var, hadde vi altfor lite informasjon om produktene. Vi ble forespeilet at de var det enste saligggjørende. Men i etterkant innser jeg jo hvor dårlig de var.
- Tror du de høyere opp i systemet kjente sannheten?
- Nei. Men jeg antar er at et par stykker i kapitalforvaltningen som har designet dem har visst det. Og så har resten slukt dem rått. Men profesjonelle aktører ville jo ikke ta i produktene med ildtang. Så de burde jo aldri har vært solgt på privatmarkedet.
- Har du dårlig samvittighet?
- Ja, det vil jeg påstå. Jeg har nok solgt dette til noen som ikke burde hatt det, sier Bjørg.
Hun forteller at møtene med kundene ofte varte i en time, halvannen, og at de som regel endte opp med at kunden gikk ut døren med flere hundre tusen kroner mer i lån enn da de kom inn.
- Jeg gjorde det ikke selv, men husker at en del kollegaer solgte slike produkter til 70-80 år gamle damer, helst enker med store formuer. De hadde ikke forutsetninger til å forstå dette i det hele tatt, sier Bjørg.
Vil advare folk
- Hva er motivet for å gå ut med denne informasjonen?
- Det er å gjøre folk bevisst på at når de går inn døren i DnB Nor, så går du inn i en bedrift som driver salg, ikke rådgivning. Problemet er ikke at de driver salg, men tilsløringsprosessen. Jeg håper også dette bidrar til at banken vegerer seg mot å selge like dårlige produkter i fremtiden, sier Bjørg.
Diskutér saken i DN Forum (se link oppe i høyremargen på siden).