Finanshuset Acta gjør som mange banker og finansrådgivere - forsøker å løse noen av tvistene knyttet til salg av de utskjelte sammensatte spareproduktene, før de de når rettsalene.
Les saken: Mange inngår hemmelige avtaler med banken
Minnelige avtaler kan også bli inngått, selv om selskapet mener å ha sitt på det tørre, juridisk. En rettsak kan nemlig innebære uønsket omtale av selskapet - selv om de vinner.
DnB Nor: Vi ønsker å rette opp feil
- Vi ønsker å være tydelig på at hvis kunden mener de har fått en feilbehandling vil vi gjerne at de tar kontakt med oss. Vi ønsker å rette opp hvis vi har gjort feil, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen.
Hun sier de ønsker å behandle alle klager individuelt.
- Det kan for eksempel være forhold rundt rådgivningen som kan gjøre at vi vil se saken på nytt. Vi har lang praksis på at vi har inngått forlik hvis vi ser at det kan være feilbehandling med i bildet som tilsier at vi bør finne en løsning på det, sier Rasmussen.
Rasmussen sier de ikke har flere forlikssaker nå enn tidligere, og at de har hatt denne praksisen hele tiden, også før Røeggen-saken.
- Det dreier seg nok om noen titalls saker i året, sier Rasmussen, som ikke har et nøyaktig antall.
Rasmussen understreker at banken aldri omtaler kundeforhold, og avviser samtidig at kundene må underskrive noen taushetsklausuler når det inngås forlik.
- Vi har ingen taushetsklausul i standardavtalene våre. Enhver kunde står fritt til å snakke med hvem de vil om sitt kundeforhold til banken, sier Rasmussen.
Senere denne måneden møter Acta en kunde i rettsmegling - der håper begge å oppnå enighet om en viss erstatnign, slik at saken ikke kommer opp i tingretten som planlagt i mai.
Men noe informasjon om saken er allerede offentlig:
"Krav om dekning av tap som følge av investering gjort av kunde med alzheimers" heter det i berammingslisten til Oslo tingrett.
- Vi har fortsatt håp om å løse denne saken, før den går til retten, sier informasjonssjef i Acta, Rune Wangsmo til DN.no.
- Vi får sporadiske henvendelser fra forbrukere som forteller om at de har kommet til en løsning med banken sin. Vi vet at dette skjer, at banker rydder opp etter feil som ble begått uten at sakene bringes opp for retten, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
LES HELE SAKEN: Mange inngår hemmelige avtaler med banken
- Vet hva folk vil tenke
Han legger ikke skjul på at et element i vurderingen er ønsket om å begrense omtale av saken i media, selv om Acta mener de ikke har gjort noe galt og skulle vinne i retten. Når DN.no nå omtaler saken likevel, er litt av skaden til en viss grad skjedd, konstaterer Wangsmo:
- Leserne kommer uansett til å tenke: Ja, ja, så Acta solgte spareprodukter til en alzheimerssyk mann. Sånn holdt de på! Det er så utrolig synd. Nå holder vi på å bygge opp omdømmet vårt igjen, og så får vi en sånn sak.
Finansrådgivningsselskapet Acta ble for mange, med rette eller ikke, selve symbolet på råsalget av spareprodukter i tiden før finanskrisen.
Særlig gjorde én sak stor skade på Actas omdømme: Historiene om hvordan selskapet oppsøkte pensjonister på eldresentre og overtalte dem til å investere i spareprodukter hvor selskapet sikret seg fete gebyrer - mens kunden tok den skyhøye risikoen i produktene.
- Det bildet som ble skapt den gangen, eller myten om du vil, var et godt stykke unna virkeligheten. Vi oppsøkte ikke eldresentre, men steder der folk over 60 samlet seg for å drikke kaffe og høre på foredrag. Men bildet har festet seg av hvordan gamle Acta holdt på, og nå skal det så utrolig lite til for å bekrefte den myten, selv om den i utgangspunktet er feil, mener Wangsmo.
Nye Acta - gamle historier
Etter å ha nådd bunnen, både økonomisk og omdømmemessig, ble selskapets profil i fjor lagt totalt om. "Nye Acta" baserer seg på åpne, faste gebyrer - og oppsøkende virksomhet på seniorsentre er det slutt på.
Derfor gremmer selskapet seg nå inderlig over alt som kan minne folk om "gamle Acta". Og derfor ønsker de så absolutt ikke omtale av saken med den alzheimerssyke kunden - selv om selskapet mener de ikke hadde mulighet til å vite om sykdommen hans.
Acta mener saken ikke er et eksempel på stygt råsalg av spareprodukter til eldre, syke mennesker.
- Rådgiveren visste ikke, og kunne ikke vite, at kunden hadde alzheimers. Det var stort sett kona som snakket i kundemøtene. Og hvilke tegn skulle rådgiveren sett etter? Dette er en sykdom selv den nærmeste familien ofte bruker lang tid på å oppdage, påpeker Wangsmo.
Han frykter at folk uansett vil se på saken som et eksempel på kynisk råsalg.
- Jeg tror folk vil tenke at rådgiveren visste at kunden hadde alzheimers, men at han gav blaffen i det. Men det var ikke slik. Han ante ikke at kunden var syk, fremholder Wangsmo.
Umulig å gardere seg
Så vanskelig vil det være å forsikre seg mot denne typen saker, at Wangsmo må erkjenne at det ikke går an å utelukke at det samme kan skje igjen. Og det gjelder enten det er en rådgiver fra Acta eller fra andre banker og institusjoner som er selger av finansprodukter, mener han.
- Det er jo også et spørsmål om personvern. Skal rådgiverne spørre og grave om sykdommer? Eventuelt kan man få kundeavtalene er fulle av forbehold og ansvarsfraskrivelser. Det er hakket for amerikansk for min smak. Kunden skal ha tillit til oss, men vi må også ha tillit til kunden, sier Wangsmo.
Ifølge Acta er det ikke veldig mange saker som løses med minnelige avtaler utenom rettsapparatet.
- Vi har ingen andre sånne saker nå, sier Wangsmo, som også fremholder at det ikke er spesielt vanlig med klausuler om taushetsplikt i slike avtaler - slik Forbrukerrådet hevder.
Ønsker mest mulig likebehandling
Ifølge Acta vurderer de alltid den enkelte sak for seg. I utgangspunktet ønsker man å rydde opp, der selskaet ser at ting er gjort feil. I noen tilfeller kan man også sjele til omdømmeskaden en sak kan få. Men da oppstår det et annet dilemma, påpeker Wangsmo.
- Vi prøver å likebehandle kundene mest mulig. Men når det dukker opp en sak som denne, der kunden faktisk hadde alzheimers, selv om ikke vi var klar over det, må vi spørre oss selv: Hva gjør vi med det? I en ideell verden vil man alltid likebehandle kundene. Men det er alltid skjønn inni bildet, og du aner ikke hvor mange nyanser det kan være i hver enkelt sak. Det finnes nesten ingen saker som er helt klokkerene, forteller Rune Wangsmo i Acta.
Dersom partene ikke kommer til enighet i rettsmeglingen, kommer saken opp for Oslo tingrett 4. og 5. mai.
Saksøker ønkser ikke å kommentere saken av hensyn til rettsmeglingen senere denen måneden.
Les Forbrukerrådets tips til deg som vurderer forlik: Mange inngår hemmelige avtaler med banken (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.