I dag, 15. september, er det fem år siden den amerikanske storbanken Lehman Brothers kollapset - og fjernet en hver tvil om hvilken megakrise verdens økonomi stod overfor.
Siden har millioner mistet jobbene sine verden rundt, lønninger og offentlige ytelser er kuttet, boligprisene har stupt, osv.
Bare ikke i Norge.
Som DN.no skriver i dag, viser statistikk at nordmenn i snitt synes å ha fått enda bedre privatøkonomi i årene som fulgte.
Sjekk hvor mye tykkere din lommebok ble etter finanskrisen:
5 år siden Lehman Brothers gikk konkurs: Tjente vi egentlig på finanskrisen?
Men statistikken kan også skjule en dramatisk effekt finanskrisen har hatt på norsk økonomi, som i verste fall kan ryste både Norges og norske husholdningers økonomi i grunnvollene, advarer sjeføkonom i Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen.
- Nordmennn har ikke blitt rikerere, vi bare tror vi har blitt rikere, sier han til DN.no.
Han er ikke uenig i at Norge og nordmenn så langt har kommet langt heldigere gjennom finanskrisen, sammenlignet med andre land, om man ser på en del statistikker.
- Det var griseflaks, innrømmer Andreassen.
Problemet med griseflaksen vår, er at den delvis dekket over og kan ha forsterket alvorlige utfordringer som i andre land har kommet fullt til syne.
Særnorsk gjeldsboble?
Gjeldsveksten blant bedriftene var før finanskrisen voldsom også i Norge, med en vekst på 20 prosent.
- Hadde vi fortsatt slik to år til i Norge, hadde vi gått inn i en ny alvorlig bankkrise, sier Andreassen, som slik sett mener vi ble reddet av finanskrisen.
Norske banker og bedrifter tok nemlig rev i seilene, og omslaget i kredittveksten ble faktisk større enn i de fleste andre land.
Men, påpeker Andreassen: Også husholdningene var på god vei til å bygge opp en gjeldsboble, med en årlig vekst på 13 prosent i gjelden samtidig som folk nesten ikke sparte en krone av det de hadde til overs.
- Vi var også der i ferd med å legge grunnlaget for vår egen finanskrise, men ble stoppet av andres krise.
Problemet i dag, er at menes bedriftene har skikket seg vel siden, har privathusholdingene fortsatt der de slapp før krisen kom: Med å låne mer og mer penger.
Årsaken er å finne i medisinen som måtte skrives ut som følge av finanskrisen: Lave renter. Det gjorde det billigere å låne mer, noe som i sin tur blåste opp verdiene i boligmarkedet.
Falsk rikdom?
Den tilsynelatende kraftige økningen i formuene vår de siste årene kan derfor meget vel vise seg å være en illusjon, ettersom det er så nært knyttet til den voldsomme økningen i boligprisene.
- En nasjon blir ikke rikere av at boligprisene stiger, sier Andreassen og legger til:
- Finanskrisen har faktisk ført til nye ubalanser i norsk økonomi. Alt i alt har vi blitt fattigere, fordi vi har så mye mer gjeld enn før. Og gjelden kan ikke tilbakebetaleres ved å selge husene til hverandre, sier han.
At Norge så langt har kommet seg helskinnet og vel så det gjennom finanskrisen, er ikke det samme som at faren er over for vår del. Det kan snarere vise seg tvert imot.
Dersom rentenivået skulle begynne å stige igjen kan Norge generelt og boligmarkedet spesielt befinne seg i en mer sårbar posisjon enn noen andre land. Det er først da vi får se den egentlige regningen av finanskrisen. Og den kan bli stygg, advarer Andreassen - som ikke blir overrasket om formuen knyttet til bolig renner bort mellom hendene våre like fort som den har bygget seg opp.
- Boligformue er den sikreste falske rikdommen vi vet om, avslutter han.
Les toppsakene på DN.no:
- Verdens lengste jobbintervju
Se opp - disse bilnyhetene er klare for Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.