Igår, mandag, falt Oslo Børs til 400,16 poeng i intradaghandel. Det er den laveste noteringen så langt i år, og 12 prosent ned fra toppen i april i år. I dag stiger børsen igjen - og fortsetter dermed sikksakkferden som har preget året.
Usikkerheten rundt situasjonen i Hellas har særlig bidratt til at gjeninnhentingen i verdens aksjemarkeder har blitt erstattet av nedgang. Fortsatt er fallet godt innenfor normalen av en typisk korreksjon som det er mange av også i lengre oppgangsperioder.
Men det kan også være begynnelsen på en nytt kraftig fall. Det vet egentlig ingen. Noen mener imidlertid å vite litt om hvordan man bør opptre når usikkerheten råder. Kapitalforvaltere DN.no har snakket med synes å være ganske samstemte om én ting: For sparere som ikke trenger pengene i morgen, er tiden fremdeles ikke moden for de store sprell, hverken i den ene eller andre retningen. Men den tiden kan komme.
- Det som er spennende nå er at Oslo Børs ligger like over 400 poeng. Hvis den faller under 400, kan den rase ganske mye, sier forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.
- Kommer alltid ny oppgang
Han tror imidlertid ikke på et nytt kraftig fall av sorten man så da finanskrisen slo til, tross gjeldsproblemene i Europa.
- Jeg heller mot at det kan komme til å bli litt opp og ned i sommer. Men det er vanskelig å se den store dippen. Det er for mange krefter som trekker i samme retning. Europa står samlet om å komme ut av dette, og USA har samme interesse som Europa og Kina kommer på banen.
Og uansett videre fall eller ikke: Det er alltid lys i tunellen, mener han.
- Det er litt viktig å minne befolkningen om hva en aksje egentlig er. Det er penger satt i bedrifter som skal leve videre. Det vil komme fremtidstro igjen. Det ligger i sakens natur at bedrifter trekker pusten i litt dårlige tider, for så å komme opp igjen.
Venter på den STORE korreksjonen
Mange nordmenn plasserer hvert år en del av formuen sin i aksjer gjennom tjenestepensjonsordningene sine eller privat pensjonssp#229.
Porteføljeforvalter for aksjer Sparebank1 Livsforsikring, Tone Varmann, anbefaler kundene sine å forholde seg rolig slik situasjonen er nå.
- Ha is i magen.
Det vil for den vanlige mannen i gaten si at man lar pensjonsforvalteren fortsette å plassere pengene i tråd med den profilen man har - for de fleste vil det si en balansert portefølje med 50 prosent aksjer og resten i renter.
Men skulle det bli en virkelig stor nedgang på børsene, kan man gå inn og endre profilen på pensjonsp#229en, slik at man øker aksjeandelen.
- Får du en skikkelig korreksjon kan tiden være riktig for å endre profilen til mer aksjer, sier Varmann.
Og omvendt: Går børsene som en kule fremover, bør man ikke fristes til å laste opp med enda mer aksjer.
- Når risikoen oppleves som størst, er den gjerne minst og vice versa. Det er når himmelen synes blå risikoen er størst, sier hun.
Med en virkelig stor korreksjon, mener Varmann et mye større fall enn det vi har sett til nå, der investorer blir tvunget til å selge av tekniske årsaker - slik vi så i 2008.
- I en sånn fase anbefaler vi folk å bli mer offensive og benytte anledningen til å kjøpe mer aksjer, sier Varmann, men legger til:
- Ellers oppfordrer vi folk til ikke å mene så veldig mye om hva som skjer på børsen på kort sikt. Når vi vet at markedet er helt i bånn, anbefaler vi kundene våre å kjøpe aksjer - og i alle fall ikke selge.
*
Bra avkastning, uansett børsklima
Mens livselskapet Sparebank1 speider mot himmelen på utkikk etter mørke skyer eller blå himmel, finnes det andre navn på lignende taktikker.
Arbeidende styreleder i Forvaltningshuset, Tore Malme, tilbyr kundene sine noe de kaller allværsporteføljen.
- Vi er opptatt av å bygge gode porteføljer som står seg godt både i gode og dårlige tider.
Det innebærer at kundene, basert på deres egen risikoprofil, får råd om å sette sammen porteføljen på en måte som skal gi størst mulig avkastning over tid med minst mulig risiko for store nedturer underveis.
Malme mener metoden har mye til felles med strategien til Statens pensjonsfond, der forholdet mellom verdien av aksjer og rentepapirer holder seg noenlunde konstant over tid etter en fastsatt brøk, for eksempel 40/60 eller 50/50.
Det innebærer enkelt og greit at når aksjemarkedet faller kraftig, selger man rentepapirer og kjøper aksjer. Og omvendt.
- Våre kunder gjør et par endringer av porteføljen hvert år, og er allerede posisjonert for kortsiktige eller mellomlange nedturer. Sånn sett er vi kanskje litt kjedelige. Noen av våre aksjeporteføljekollegaer synes metoden gjør at det går for sakte opp i oppgangstider, forteller Malme.
Men til gjengjeld går det bedre i nedgangstidene, slik at det blir meravkastning i sum, argumenterer han.
Ifølge Malme er porteføljen de anbefaler allerede godt forbi nivåene før finanskrisen slo til, mens Oslo Børs ennå ikke har tatt igjen det tapte.
- Det er egentlig enkel finansmatematikk. Ingen vet om markedet skal opp eller ned. Det eneste man vet er at brede porteføljer med gode forvaltere fungerer, hevder han.
Les også: Her er ekspertenes sommeraksjer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.