13.000 bedrifter med rundt 650.000 ansatte i privat sektor tilbyr sine ansatte Afp (avtalefestet pensjon). Afp er kort forklart et tillegg til den pensjonen du får utbetalt av arbeidsgiver. Afp var opprinnelig tenkt som et tillegg for slitne arbeidstagere som ville gå av når de var 62 år. Men etter pensjonsreformen i 2010 gis Afp på toppen av vanlig pensjon til alle som er ansatt i en bedrift med dette godet.
- Det er ikke rart at innføringen av nye Afp i privat sektor gikk smertefritt. Det er jo utelukkende et gode for arbeidstagerne som ikke hadde planlagt uttak av Afp mellom 62–67 år, sier faglig leder for Næringspolitikk og analyse i KLP, Morten Gjelstad.
Afp-tillegget kan være verdt fra 500.000 kroner til 1,5 millioner kroner som plusses på pensjonsutbetalingen din, avhengig av hvor høy inntekt man har.
Kutter Afp med sluttpakke
Siden det er et gode, er det rart at ikke arbeidstagerne setter seg mer inn i hvordan man skal få Afp, undrer pensjonsrådgiverne Gabriel Birkeland og Hilde Nordstoga. Begge har opplevd arbeidstagere som er innstilt på å sikre seg den gullkantede Afp-ordningen uten at de har sjekket om bedriften de jobber i faktisk tilbyr Afp eller ikke.
- Mange innretter seg på å kunne gå av på Afp som 62 åring, men det hjelper lite om bedriften ikke har en Afp ordning. Arbeidsgivere har som regel oversikt over hvilke pensjonsordninger de har eller ikke har, men dette blir ikke alltid kommunisert til de ansatte, sier Birkeland.
Hvis man ikke har lest vilkårene for å få pensjonstillegget, kan man gå på en smell. Det gjelder særlig for dem som tar imot tilbud om sluttpakker.
- Hvis du som 59-åring får utbetalt en sluttpakke på over 1,5 G (ca. 120 000 kroner), mister du retten til Afp. Dette gjelder også selv om begynner i en annen bedrift som har ny Afp. Dessverre er ofte ikke bedriften klar over dette når de tilrettelegger sluttpakkene, sier Nordstoga.
- Da kan du snakke om at sluttpakken gir kortvarig lykke, sier Birkeland.
For å få Afp når du fyller 62 år, må du ha jobbet tre år sammenhengende i bedriften.
Blitt friskere med Afp
Den nye pensjonsreformen åpnet også for at man kan jobbe og ta ut full pensjon, inkludert Afp, fra 62 år. Det er det mange som benytter seg av, ifølge seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.
- Statistikken viser at det er de som jobber i private Afp-bedrifter som i størst grad har valgt å fortsette å jobbe etter pensjonsalder, sier Lien.
- Afp var jo tenkt for dem som ga seg på 62 år, fordi de var slitne. Den argumentasjonen ser vi ikke lenger. Kombinasjonen av Afp og pensjon har tydeligvis gjort folk friskere, siden det er færre som går av. sier Birkeland. Han minner om at det slett ikke er alle som har krav på Afp.
- Både de som jobber i bedrifter uten Afp-ordning, og de selvstendig næringsdrivende, sier han og legger til at det kan virke urettferdig at staten bidrar med midler til Afp-ordningen selv om det bare gjelder for noen.
Pensjonsøkonom Kristin Myrmo fra Sparebank 1 er ikke enig.
- Det er et mer nyansert bilde enn som så. Man skal huske på at jo flere som jobber, jo mer bidrag får man til velferdsstaten. Derfor kan man se på statstilskuddet som hjelp til selvhjelp, sier hun.
Les også:
<b>Grepene som sikrer deg god pensjon</b>
<b>Pensjonssmellen kommer neste år</b>
<b>Dyre aksjefond kan gi høyere pensjon - hvis du tør ta økt risiko for tap</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.