19. juli 2007 nådde Oslo Børs 524,37 poeng.
Så kom finanskrisen.
Det skulle gå drøyt seks år og fire måneder før Oslo Børs igjen satte ny rekord.
Mandag for en uke siden krøp endelig hovedindeksen forbi 524,37 poeng, og stoppet på 525,04 poeng.
Avkastningen på Oslo Børs har med andre ord vært null og niks gjennom alle disse årene. Faktisk verre. For den som har sittet helt i ro hele veien fra 19. juni 2007 til 22. oktober 2013, er avkastningen fortsatt negativ dersom man tar hensyn til forvaltningskostnader underveis.
Les også på DN.no i dag:
<b>Staten stjeler lånekunder foran nesen på DNB</b>
<b>Tjener på unges gjeld</b>
22 milliarder i gevinst
Men det er ikke fasiten for Ola Nordmann, viser tall Verdipapirfondenes Forening har utarbeidet på oppdrag fra DN.no.
Verdien av nordmenns aksjefondbeholdning har i denne perioden økt med 22,4 milliarder kroner - eller over 22 prosent. Og det er etter at man har trukket fra forvaltningskostnader og nye penger som er skutt inn i aksjemarkedet i perioden.
Det gir en gevinst på 16.000 kroner i snitt for hver av Norges 1,4 millioner aksjefondskunder.
Hvordan kan det ha seg?
Den viktigste forkl#229en finnes i grafen under.
Den blå grafen viser utviklingen på Oslo Børs mellom de to historiske toppnoteringene, mens de røde søylene viser nettotegning i aksjefond. Der søylen peker opp, er det kjøpt mer aksjefond enn det er solgt, og omvendt.
Det statistikken dokumenterer er at nordmenn i snitt solgte mer aksjefond enn de kjøpte i tiden like før aksjemarkedene virkelig raste. Men samtidig som børsene nådde bunnen, snudde vi strategien på hodet og investerte langt mer i aksjefond enn vi solgte unna.
Sagt med andre ord: Nordmenn holdt ikke bare hodet kaldt da verden så ut til å rakne fullstendig i 2008 og 2009 - mange skjønte også hvilken sjelden kjøpsmulighet aksjekrakket innebar. I perioden høsten 2008 til høsten 2009, da børsen skrapet bunnen, pøste Ola Nordmann i snitt inn en milliard kroner ekstra i aksjefond hver måned.
Utfordrer myten
Fasiten som nå foreligger, viser at vi takket være vår spareadferd har klart å slå markedet grundig.
- Nordmenn har fått en kjempeeffekt av pengene de satte inn ekstra mens markedet var på bunn, sier administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening (VFF), Lasse Ruud.
Det som gleder ham aller mest er at suksessen dokumenterer at oppskriften på god avkastning i aksjemarkedene stemmer.
Ruud og VFF har i flere tiår benyttet nærmest en hver anledning til å hamre inn i folk det de mener er tre enkle grep for å lykkes i aksjemarkedene over tid:
- Spar jevnt og trutt, gjerne gjennom en fast månedlig spareavtale
- Skal du fravike den faste sp#229en, bør det være for å kjøpe enda mer når kursene har falt (og det er billig)
- Selg deg ut over tid (for å minimere faren for å selge seg ut på et ugunstig tidspunkt)
- Vi synes det der var veldig oppløftende! Dette slår hull på myten om at nordmenn er så medsykliske (kjøpe når det er dyrt/høye kurser, selge når det er billig/lave kurser, red.anm). Vi må ikke glemme hvilken dramatikk og svartsyn som rådet i 2008 og 2009, minner Ruud om.
Matcher banken
Lasse Ruud mener at fasiten som nå foreligger et godt stykke på vei beviser hvor god metoden er.
- Tallene er veldig inspirerende for oss. Det viser at om ikke nordmenn flest, så i alle fall et økende antall nordmenn, har skjønt oppskriften på hvordan man oppnår god avkastning gjennom langsiktig sp#229.
Den faktiske avkastningen til aksjefondsparere i Norge har siden forrige all-time-high, vært 2,6 prosent i året. Det er riktignok langt under det historiske gjennomsnittet i aksjemarkedet. Men vi snakker altså om perioden under og etter en av historiens verste finanskriser.
Verdt å merke seg er også at avkastningen nesten matcher den man hadde fått om pengene hadde stått i banken. Innskuddsrenten i 2007-2012 har i snitt ligget på 3,0 prosent ifølge SSB.
Fast sp#229 gav megaavkastning
Ifølge Ruud kunne dessuten at den faktiske avkastningen til norske aksjefondsparere kunne vært enda høyere i perioden, dersom flere hadde fulgt oppskriften.
Ruud viser til et tenkt eksempel der en person begynte å spare et fast beløp hver måned i aksjefond i juli 2007, da Oslo Børs stod på sitt aller høyeste før finanskrisen.
- Han ville i dag ha oppnådd en pengevektet avkastning på hele 10,4 prosent i året. Og det er faktisk høyere avkastning enn det man normalt kan regne med at aksjemarkedene skal gi over tid, påpeker Ruud.
Med pengevektet avkasting menes avkastningen justert for hvor mye penger som faktisk har vært investert til en hver tid.
I rene penger ville de 76.000 kronene som man da hadde satt inn jevnt over 76 måneder være verdt 106.100 kroner på slutten av perioden, 40 prosent mer enn man til sammen hadde satt inn.
Les også på DN.no i dag:
<b>Staten stjeler lånekunder foran nesen på DNB</b>
<b>Tjener på unges gjeld</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.