Arbeidsledigheten i Norge er i ferd med å flate ut. Likevel henger frykten fortsatt i.

- Jeg synes det er overraskende at så mange er redd for å miste jobben, men det kan bunne i at de har hørt eksperter uttale seg om krisen - og at uttalelsene spriker i alle retninger. For hvem skal man egentlig tro på? Folk er så usikre at de velger å ta regien selv, de føler uro og innretter seg etter det, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor til DN.no.

Les også:
En av fem bedrifter må kutte før nyttår

Forbrukerbarometeret for andre halvår 2009, som Synovate har utarbeidet for DnB Nor, viser at finanskrisen fortsatt preger forbrukerne i høy grad:

Vi er generelt mer forsiktige med pengene våre, 23 prosent brukte mindre penger enn planlagt i sommerferien og flere vurderer fastrente på boliglånet sitt.

- De fleste mener at krisen ennå ikke er over. Arbeidsledigheten påvirker privatøkonomien i langt større grad enn før: Hele 21 prosent sier at arbeidsledighet vil påvirke deres privatøkonomi det neste halvåret. For et halvt år siden svarte 17 prosent det samme, så frykten for å miste jobben er faktisk større enn tidligere, forteller Sidsel Sodefjed Jørgensen.

 Tenker før de shopper
Bare seks prosent tror likevel økonomien deres vil bli dårligere det neste halve året.

- Vi ser en nedgang i andelen som vil spare mer de neste 12 månedene, fra 45 prosent i forrige halvår mot 37 prosent nå. Samtidig ser vi at en noe lavere andel - 26 prosent - ønsker å bruke mer penger det neste året. Finanskrisen har bidratt til at mange tenker seg ekstra godt om før de handler, sier DnB Nors forbrukerøkonom.

Hun tror unødvendig mange bekymrer seg for jobbsituasjonen. Men sitter frykten i, kan det være smart å ta en "stresstest" på egen økonomi.

- Det kan være sunt med en viss bekymring, og det er ikke dumt å tenke gjennom hvilke muligheter man har hvis jobben skulle ryke. Ha gjerne en kriseplan på lur, råder Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Les også:
Ber om hjelp til å luke ut folk
Sjefen sparker hvem hun vil
Disse får sparken først



  • Gå inn på Navs nettsider og finn ut hva du har krav på i dagpenger hvis du mister jobben. Dagpengene utgjør i snitt 62,4 prosent av din tidligere inntekt, opp til 6G (cirka 440.000 kroner). Dette vil gi deg mange tusen kroner mindre å rutte med i måneden. Men når du vet hva du vil motta per måned som arbeidsledig, så kan du legge planer for hvilke tiltak du eventuelt blir nødt til å gjennomføre om du skulle bli uten jobb en periode.
  • Sjekk hvor store avdrag du betaler på eventuelle lån. Kanskje mye av den månedlige likviditetssvikten kan "kompenseres" ved en avdragsfri periode på lånet. Er det virkelig krise, så kan du snakke med banken om å droppe å betale renter en periode for å få et pusterom - men dette vil spise direkte av formuen din.
  • 8 av 10 nordmenn har spart opp en solid buffer til uforutsette utgifter. Blir du arbeidsledig, er dette tiden for å spise av sparepengene. Ved å sette opp en oversikt over utgifter og inntekter ser du hvor lenge bufferen vil vare.
  • Det viktige med stresstesten er at du vet hva som må til for å beholde økonomisk kontroll i en periode uten jobb. På den måten er du bedre forberedt og kan gå raskere på tiltakssiden om du må.
  • Det er tøffe tider på arbeidsmarkedet, så det kan være lurt å tenke bredere når du søker. Tenk over om du kan skifte bransje, gjerne bare for en kortere periode til krisen er over.
  • Helt til slutt et selvfølgelig tips: Knip inn på forbruket ditt til du finner ny jobb! Ikke fall for fristelsen til å låne til løpende unødvendig forbruk.