Odin Gramstad (34) og kona har aldri betalt ned på boliglånet. I stedet har de plassert pengene på markedets til enhver tid beste høyrentekonto.

– Jeg har siden 2008 alltid hatt høyere innskuddsrente enn lånerente, sier Gramstad.

Å benytte lave renter til å betale ned på lånet kan være et godt råd for mange i disse tider. For disiplinerte sparere er det derimot mulig å oppnå risikofri profitt ved å låne penger og sette dem på konto. DN har fulgt med på bankenes renter i over et halvt år, og gjennomgående har det vært en eller flere som tilbyr høyere innskuddsrente enn de laveste lånerente i markedet.

– Jeg kjenner til flere som benytter dette, sier fagsjef i personlig økonomi Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI.

Gramstads lån kunne egentlig vært så godt som nedbetalt, men 34-åringen har lånt fire millioner kroner for å sette pengene i banken. Tidligere har han hatt over ett prosentpoeng høyere innskuddsrente enn lånerente, men nå er differansen på et bunnpunkt, med 0,25 prosentpoeng i Gramstads favør.

– Vi kunne sikkert tjent mye mer på å låne og sette i aksjefond, men dette er helt gratis, risikofrie penger, sier Gramstad.

Så lenge banken er medlem av banksikringsfondet, er det garantert for to millioner kroner for Gramstad og tilsvarende fra kona.

Renteforskjellen er i realiteten risikofri fortjeneste, bekrefter Hveem.

– Mange slår seg til ro med millioninnskudd med lavere rente og unnlater å låne for å hente ut disse marginene, men muligheten er der, sier han.

Boligsparing for gamle

Fortjeneste på lån og innskudd kan bli enda større med BSU. De beste BSU-rentene er for tiden rundt fire prosent, mens lånerenten kan gå under to prosent. Gramstad og kona har mer enn en halv million kroner på BSU-konto, inkludert renter. De får dermed 10.000 kroner ekstra i året fordi de har økt lånet istedenfor å avslutte BSU-kontoen.

– Det blir 7500 kroner etter skatt. Det er gratis penger. Har man nok egenkapital og slipper å bruke BSU-en, er det et godt råd å la de pengene stå, sier Hveem.

Rammelån og kvantumsrabatt

Å låne mer enn nødvendig gir dessuten fleksibilitet som et rammelån. Man får ekstra kapital tilgjengelig, og hvis man velger rammelån i banken, betaler man normalt ekstra for dette. Dessuten blir renten normalt lavere hvis man låner minst to millioner kroner.

Rapporter leserne har sendt til DN Rente, tyder på at snittrenten for lån under én million er et halvt prosentpoeng høyere enn lån over to millioner.

Sikring og god rente

Den beste innskuddsrenten er det for tiden Nordax som tilbyr – med 2,25 prosent – mens de beste lånerentene er nede i 1,85 prosent effektiv rente. Det siste året har banker som Santander, Yabank, Komplett bank og Nordax vekslet på å toppe listen over best innskuddsrenter. Felles for disse er at de ikke tilbyr boliglån, men usikrede lån og kredittkort, til langt høyere renter enn boliglån.

– Vi kunne ikke gitt denne renten hvis vi lånte ut til bolig, sier markedssjef Tom Rabben i Nordax.

Siden lånene ikke er sikret i eiendom, får ikke bankene låne penger i markedet like billig som boliglånsbankene. Dermed blir det rimeligere å tiltrekke seg private, som får en god innskuddsrente og sikring gjennom Bank­sikringsfondet.

– Banksikringsfondet gir en sikring av usikret lån?

– Ja. Alle bankene benytter seg av den sikringen. Vi ville hatt dårligere konkurranse på innskudd ellers, og folk ville fått en dårligere deal, sier Rabben, som påpeker at Nordax er et svensk selskap, med sikring opptil 100.000 euro, og at de derfor ikke lar noen sette inn mer enn 750.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under

 

LES OGSÅ OM:

Milliardærer flokker til tre blokker: Jakter prisrekord i rikingblokk dnPlus

Skal snu trenden: Brokkoli utfordrer bensinpølser dnPlus (+)

Statoils problembarn er blitt pengemaskin: En halv «mong» i pluss dnPlus (+)

 

Kunstig intelligens gjør at treningssenteret vet når du skal slutte

 

Se Rune Bjerkes forklaring:

Slik forklarer DNB-sjefen at Luxembourg-affæren kunne oppstå
- Det må ikke brukes som en unnskyldnig eller bortforklaring, men det er viktig å minne om dette...
01:34
Publisert:

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.