- Jeg har prøvd å kjøpe bolig siden sist høst, men har innsett at det er en tapt sak, sier Sicilie Kanebog (27).
Kanebog har jobbet som jurist i to år og har forhørt seg om boliglån i flere banker, men hun mener lånetilbudene er for små til at det lar seg gjøre å realisere boligdrømmen.
Sentralbanksjef Svein Gjedrem holdt renten uendret på rentemøtet idag, og analytikerne er også skjønt enige om at boligrentene skal forbli lave lenge.
Les også: - Ultralav rente lenge
Likevel stenges store grupper med normal inntekt ute fra rentefesten.
- Jeg vil utfra min erf#229 si at den magiske grensen ligger på rundt 400.000 kroner i inntekt. Folk som tjener mindre enn det får dessverre veldig ofte ikke nok lån til å kunne komme seg inn på boligmarkedet, sier boliglånsagent Amer Mahdi i Finance Broker, som til daglig jobber med å skaffe folk lån til best mulige betingelser.
De med stor egenkapital eller tilleggssikkerhet fra foreldrene stiller selvsagt sterkere.
DN.no/kalkulator:
Regn ut selv!
Regn ut selv!
- Et klasseskille
Mahdi peker på at det finnes et klasseskille i lånemarkedet.
- Bankene beregner de samme basis levekostnadene på alle kunder, noe som gjør at de i lavtlønnede yrker ofte nesten ikke får boliglån hvis de ikke er to som søker sammen. I tillegg er det slik at jo mer du tjener, dess flere ganger inntekten får du låne, sier Mahdi.
Sicilie Kanebog har som nyutdannet jurist i det offentlige en årslønn på 395.000 kroner. Studielånet er på 250.000 kroner. Banker hun har snakket med mener hun maksimalt kan få låne mellom 900.000 kroner og 1,2 millioner kroner, selv med en egenkapital på 100.000 kroner.
- Og da får du ikke noe i denne byen, sier Kanebog, som bor i Kristiansand.
- 20 kvadratmeter frister ikke så veldig. Jeg bor langt fra hjemplassen, og vil gjerne kunne ta imot gjester, sier Kanebog, som selv mener hun kunne klart å betjene et lån på 1,7 millioner kroner, selv med en rente på over seks prosent.
- Problemer med å kjøpe leilighet
Bruktboligprisene har steget fem prosent hittil i år, og en rask kikk på det som tilbys på boligmarkedet viser at du skal ganske langt over millionen for å få råd til stort mer enn et kott i de store byene.
Mahdi har satt opp fire eksempler som viser hvor skillet går:
A: Tjener kr 300.000,-, singel, har bil, men ingen andre lån: får låne kr 600.000 - 700.000,-.
B: Tjener kr 400.000,-, singel, har bil, men ingen andre lån: får låne kr 1.150.000 - 1.250.000,-.
C: Tjener kr 500.000,-, singel, har bil, men ingen andre lån: får låne kr 1.800.000 - 1.950.000,-.
D: Tjener kr 700.000,- singel, har bil, men ingen andre lån: får låne kr kr 3.000.000 - 3.300.000,-.
I overnevnte eksempler er det forutsatt at man har bil, men samtidig forutsatt at man ikke har noen andre lån. Dette da noen søkere har bil, mens andre kan ha noe studielån eller forbrukslån. Dermed blir det et godt gjennomsnittlig utgangspunkt for å antyde hvor mye man kan få i lån med de overnevnte inntektene.
- Hvis du ser overnevnte eksempler, så ser du her at de av kundene som tjener 300.000 kroner kommer til å ha problemer med å kjøpe seg en leilighet i en av storbyene med dette lånebeløpet. De som tjener rundt 400.000 kroner begynner å tjene nok til å kunne kjøpe seg en liten leilighet/hybelleilighet, sier Mahdi.
En del får knapt får låne 2,5 ganger inntekten mens andre får låne firegangers inntekten, påpeker han.
- Hvis du ser eksempel A så får vedkommende lånt såvidt litt over togangeren. I eksempel D får vedkommende derimot lånt inntil 4 1/2 gangeren, sier Mahdi.
- Gå litt opp i lønn
Tidligere i år strammet Finanstilsynet inn bankenes utlånspraksis, slik at maksimal gjeld i forhold til boligens verdi ved førstehjemslån ble redusert fra 100 prosent til 90 prosent.
Dette bidro til å gjøre det enda vanskeligere å komme inn på markedet.
Leder Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund mener det viktigste er at man ikke kjøper en bolig som er dyrere enn man klarer å håndtere i hverdagen.
- Det er ufornuftig å låne seg opp til pipa på den første boligen fordi du ikke er vant til den type forpliktelser, sier Dreyer.
Han ser at det er en helt annen øvelse å få lån i banken idag mot for noen år siden.
- Da var det enkelt for de aller fleste å få lån. Nå ser bankene oppå din lånesituasjon med langt mer kritiske øyne. Nå er det slik det burde være. De som burde få lån får stort sett lån, men ikke like mye som før, og dagens praksis er nok på et riktigere nivå, sier Dreyer.
Sicilie Kanebog opplever å tape budrunder, og ser seg inntil videre nødt til å leie, og spare opp mer egenkapital.
- Og så håper jeg jo å gå litt opp i lønn, sier Kanebog.
Les også:
Slik hjelper du barna inn i boligmarkedet
- Ultralav rente lenge
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.