- Det er uansvarlig å trekke på skuldrene og si at dette får barna mine ordne opp i når jeg er død, sier advokat Kristin Ourom i advokatfirmaet Kvale til DN.no.
I 15 har hun jobbet med store arveoppgjør, blant annet som oppnevnt bostyrer i Oslo byfogd. Der kommer hun borti saker hvor mangel på testament eller strid om gyldigheten av testamenter skaper dyre og tidkrevende prosesser.
- Mitt råd er å sette opp testament så tidlig som mulig. Det er bedre å gå til advokat før man faller fra, enn å risikere at arvingene etterpå må engasjere hver sin advokat for å bli enige, sier hun.
Krangler i årevis
Hun mener det er gode grunner til å forsøke å unngå at uenighetene havner i retten.
- Det hender jeg spør arvingene om de ønsker å bruke gode år av sitt liv på å krangle om dette. Det tar tid. Det koster penger, og ikke minst burde man ha respekt for avdødes ønsker, mener hun.
Hun anslår at i de mest betente arvesakene kan det gå opptil fem år før man får en endelig avkl#229. Kostnadene til advokat kan lett komme opp i 300.000 kroner i året for hver av partene, advarer hun.
Hvor mange arvetvister som havner i rettsvesenet finnes det ingen statistikk over. Men tallene for hvor mange dødsbo som går til offentlig skifte, gir en viss pekepinn. De viser en stigende trend. Og advokater som jobber med fagfeltet tror at stadig mer kompliserte arveoppgjør vil bidra til en ytterligere økning.
Videre viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten at nordmenn arver stadig større verdier. Over halvparten av de som mottok arv og forskudd på arv i 2011 fikk mer enn én million kroner.
- Jeg pleier alltid å opplyse arvingene i første møte at det er lov å være uenige og bli uvenner underveis. Men så må vi finne en løsning på det, sier Ourom, som anslår at hun styrer rundt 20 offentlige dødsbo i året. Det er sjelden hun opplever at arvingene ikke kan godta hennes forslag.
Kommunikasjon fremfor hemmelighold
Hennes erf#229 er likevel at det tradisjonelle hemmeligholdet som knytter seg til opprettelsen av testamenter kan være med å skape problemer. Derfor anbefaler hun at den som skal fordele verdiene sine i et testament kommuniserer med arvingene.
- Frykten for at noen får mer enn en selv er ofte kime til konflikt. Man må ha respekt for at alle er kjempeglade i foreldrene sine. Derfor er det viktig med gjennomsiktighet i prosessen, sier hun.
Advokaten mener det er umulig å oppnå millimeternøyaktighet om man etterlater seg næringsvirksomhet og eiendommer om målet er å beholde det i familien.
- Men hvis man forklarer hvordan arveoppgjøret er tenkt, så vet arvingene hvorfor den ene tilsynelatende får mer enn den andre.
Hun mener et fellesmøte i etterkant av testamentsopprettelsen, hvor en uavhengig tredjepart forklarer hvordan og hvorfor, kan bidra til å hindre senere konflikter. Dessuten kan sørge for at private ting forblir privat.
Kompromitterende og overraskende
Arvesaker som havner i retten er ofte svært ubehagelige for de involverte.
- Når det skal føres bevis i en arvesak, blir det hentet inn en mengde dokumenter som helsejournaler og kontoutskrifter. Da kan det komme opp ting barna ikke visste. Det kan være kompromitterende og overraskende ting om foreldrene, advarer hun.
Ourom mener testator kan redusere faren for at noen bruker lupe på deres liv om de har informert arvingene om sine testamentariske disposisjoner.
Sikkerhetsventil
For å sikre at testamentet blir kjent når noen faller fra, kan man gjennom domstolene deponere dokumentet. Når dødsfall meldes inn, gjøres det automatisk søk. Ved årsskiftet hadde landets domstoler 116.905 testamenter i sitt register.
Fallgruver
Advokat Elsbeth Bergsland hos advokatfirmaet Hjort mener den største risikoen for at et testament skal bli kjent ugyldig knytter seg til forhold rundt tilblivelsen.
- Det kan skyldes formugyldighet. For eksempel at vitnene ikke har vært til stede samtidig. Da faller alt sammen bort, og man faller tilbake på hovedreglen i arveloven. Det kan være langt fra hva testator ønsket, sier Bergsland.
En annen gjenganger er knyttet til innholdet i testamentet.
- For eksempel at det er i strid med reglene om pliktdelsarv. Dessuten kan det oppstå tolkningsproblemer i etterkant om man ikke er tydelig nok, sier Bergsland.
Testamentsfør
Ourom anbefaler at man ikke venter til man er gammel eller syk før man skrive testament.
- Det er ikke noe feil eller flaut at unge mennesker oppretter testament. Jeg pleier å kalle et testament et dynamisk dokument. Man kan alltids endre på det.
Selv har hun bistått både 25-åringer og 85-åringer med å få papirene i orden.
- Hvis det er snakk om eldre, eventuelt syke mennesker, kan det være nødvendig å få en legeattest som viser at arvelater er testamentsfør, sier hun.
Aktive grep
Advokaten har også opplevd at den som skal testamentere bort formuen sin tar grep for å hindre at arvingene havner i årelange rettskonflikter.
- Jeg hadde en klient som visste at hans to barn hadde et svært konfliktfylt forhold. Han mente de ikke ville klare å bli enige om den videre driften av forretningsvirksomheten han hadde bygget opp. Derfor skrev han i testamentet at alle hans verdier skulle omsettes til penger og så fordeles likt mellom dem. Han bestemte at dersom én av dem bragte arveoppgjøret inn for retten, ville den kun få pliktdelsarven på én million kroner, forteller Kristin Ourom.
- Dette var en forutseende far som tok ansvar. Det reddet ikke forholdet mellom sønnene, men det la ikke mer stein til byrden, sier Ourom.
Les også:
- Enearvinger til store formuer må tåle litt pes fra resten av slekten
<b>Vi trygdesvindler for 6 mrd. i året</b>
<b>Shippingarving innkasserer milliarder</b>
<b>Den svenske staten selger seg ut av Nordea</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.