Nær en halv million nordmenn er i dag knyttet til en såkalt ytelsesbasert pensjonsordning gjennom arbeidsgiveren. Er du blant disse, skal du i teorien være sikret rundt to tredeler av sluttlønn i samlede pensjonsutbetalinger.
Men det er altså bare i teorien - effekten av ordningen kan gi mindre enn dette - eller mer.
Heldigvis har du selv mulighet til å påvirke størrelsen på pensjonen.
- Ut fra dagens regler, kommer man dårligst ut hvis man har stabil lønn og ikke bytter jobb i det hele tatt gjennom en lang karriere, sier markedssjef i Nordea Liv, Bjørnar Frøhaug til DN.no.
Og omvendt:
- Det ideelle er å skifte jobb når man er 37 år. Da kan man ende opp med en pensjon som er høyere enn 66 prosent av sluttlønnen, forteller Frøhaug.
Som du kan se av tabellen nederst i saken, kan den som får maksimalt utbytte av systemet oppnå alt fra 4.000-5.000 kroner ekstra i pensjon til 75.000 kroner mer utbetalt hvert eneste år.
Det er måten man beregner verdien av ytelsesbaserte pensjonsordninger som gjør at jobbytter kan påvirke sluttresultatet kraftig.
For å forstå sammenhengen er det ingen vei utenom å sette seg inn i de to sentrale begrepene som styrer verdien av ytelsesordningen: Medlemstid og finansieringstid.
1. Medlemstid
Det er krav til medlemstid i ytelsesordningen for å få fulle ytelser. Normalt er kravet 30 års medlemstid, der pensjonsalder settes til 67 år. Dersom man har mindre enn 30 år til pensjonsalder når man begynner i bedriften vil ytelsene bli forholdsmessig avkortet.
2. Finansieringstid
Full pensjon er først finansiert ved pensjonsalder. Finansieringstiden er således fra innmelding i ordningen til pensjonsalder. Dersom man har 30 år til pensjonsalder (67 år) når man begynner i bedriften, opparbeider man seg enkelt og greit 1/30-del av full pensjon i ordningen for hvert år man jobber i bedriften. Tilsvarende opptjenes 1/40-del hvert år om man har 40 år til pensjonsalder ved innmelding.
Eksempel: Om man starter i jobben når man er 47 år og jobber der til man er 67 år får man en avkortet ytelse på 20/30-deler av full pensjon fra ordningen.
- En 27-åring som begynner i ny jobb har altså ikke full opptjening i ytelsespensjonsordningen etter 30 år når han er 57 år, selv om kravet til medlemstid er 30 år. Da har vedkommende opparbeidet seg en ytelse verdt 30/40-deler av ordningen, forklarer Frøhaug.
Ulempe kan bli belønning
Men det som i utgangspunktet høres ut som en "straff" for å begynne tidlig i en bedrift, kan faktisk snus til det motsatte.
Det er nemlig nettopp takket være denne beregningsmodellen at det åpner seg muligheter for å sikre seg mer enn det som i teorien er maksimal ytelse - dersom man har jobbet noen år i en bedrift med slik ytelsesordning før man har fylt 37 år.
Markedssjefen i Nordea Liv, Bjørnar Frøhaug, trenger ikke gå over bekken etter vann for å illustrere muligheten.
- Jeg kan ta meg selv som eksempel, sier han.
Frøhaug begynte i Vesta i 2002 - da han var 25 år gammel. Etter seks år i jobben byttet han arbeidsgiver.
- Dermed fikk jeg med meg en fripolise på 6/42 deler av min sluttlønn i Vesta, forteller han.
I dag er Frøhaug 33 år gammel og har snart jobbet tre år i Nordea Liv. Om han skal få maksimalt utbytte av ytelsespensjonsordningen, bør han skifte jobb igjen om fire år, når han er 37.
Da vil han få med seg en ytterligere fripolise/rettighet på 7/37 deler av sin sluttlønn i sin nåværende jobb.
- La oss si at jeg da begynner i en bedrift som også har ytelsespensjon, og jobber der til jeg er 67 år. Det vil medføre fulle ytelser i denne ordningen, 30/30-deler av full pensjon. Som pensjonist vil jeg da få følgende utbetalt, oppsummerer Frøhaug:
- 6/42 av fulle ytelser fra Vesta
- 7/37 av fulle ytelser fra Nordea Liv
- 30/30 av fulle ytelser fra ny arbeidsgiver
I sum vil dette gi i størrelsesorden 30 prosent økt pensjon avhengig av hva sluttlønnen faktisk vil vise seg å utgjøre. I tillegg er det verdt å nevne at fripolisene på henholdsvis 6/42 og 7/37 vil bli gjenstand for regulering basert på overskudd utover den garanterte renten, understreker Frøhaug.
Usikker fremtid
Beregningene av hvor mye man kan få utbetalt som pensjonist, er heftet med en ikke ubetydelig usikkerhet. Blant annet påvirkes effekten av sluttlønnen i de jobbene man har ved beregning av fripolisene.
Men det blir uansett mer enn om man fortsetter i samme jobb gjennom hele karrieren, viser beregningene fra Nordea Liv.
Den største usikkerheten knytter seg til forutsetningene for beregningene: Fordi det kan være minst 30 år til man skal gå av med pensjon er det en ikke ubetydelig risiko for at "spillereglene" kan bli endret underveis.
- Faren er for eksempel ganske stor for at din fremtidige arbeidsgiver vil gå bort fra den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Den oppleves ofte som kostbar og uforutsigbar for bedriftene, sier Frøhaug.
I så fall vil bedriften erstatte ordningen med en innskuddsordning, hvor opptjeningen av pensjon skjer i takt med arbeidsforholdet uavhengig av alderen ved innmelding i pensjonsordningen. Det vil da derfor ikke ha noe å si for pensjonsbeholdningen din som pensjonist om du bytter arbeidsgiver.
I tillegg til at arbeidsgiverne kan komme til å endre ordningen din, kan politikerne komme til å endre reglene.
- Den nye pensjonsreformen legger i mye større grad til rette for innskuddsbasert pensjon enn tradisjonell ytelsesbasert pensjon. Ytelesbasert pensjon defineres som regel sammen med en antatt folketrygd. Dette kan se ut til å bli komplisert med den nye modellen for folketrygd. Dette er en av flere grunner til at mange bedrifter ønsker å gå over til innskuddspensjon, påpeker Frøhaug.
Så mye kan du få ekstra i pensjon
Nedenfor kan du se effekten av å bytte arbeidsgiver ved forskjellig alder og forskjellig lønn. Utgangspunktet er at du allerede fra du var 27 år har hatt jobb hos en arbeidsgiver med ytelsespensjonsordning, og at lønnen din utvikler seg i takt med vanlig lønnsstigning.
Alle beregningene er gjort av Nordea Liv.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.