Etter seks år og fire måneder nådde Oslo Børs forrige mandag endelig tilbake til toppnivået fra før finanskrisen.
Norske aksjefondsparere har i perioden tjent til sammen 22 milliarder kroner, selv om børsen totalt sett har gitt null avkastning.
Les hvordan vi klarte det her:
Med ny rekord på Oslo Børs, er det trolig mange som lurer på om det kan være smart å sikre gevinsten før børsen faller igjen.
Men det er trolig en dårlig strategi, i alle fall dersom 100 års historikk i aksjemarkedet gjentar seg.
- Jeg forstår at folk kan bli nervøs når børsen når nye høyder. Men utviklingen på børsene over tid har bestått av en endeløs rekke nye rekorder, avbrutt av kraftige, men midlertidige børsfall, sier administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening (VFF), Lasse Ruud.
Siden 1983: Rekorden slått med 12-115 prosent
Det er, eller har i alle fall ikke vært, sånn at børsene går opp og ned mellom to faste punkter. Aksjemarkedets natur er at det svinger rundt en oppadgående akse, der gjennomsnittlig avkastning over tid har vært, og må være, høyere enn både inflasjon og renten man får i banken. Hadde det ikke vært slik, ville naturligvis ingen tatt risikoen på å spare i aksjer.
Denne egenskapen ved aksjemarkedet ser man tydelig dersom man ser på utviklingen mellom de foreløpige toppene på børsen gjennom historien. I tabellen nedenfor ser du hvor mye Oslo Børs har steget etter at den har nådd et nytt historisk toppunkt, før den på ny har falt kraftig (krakket).
Hver gang Oslo Børs har passert sin gamle rekord siden 1983, har den neste rekorden endt fra 12 til 115 prosent høyere - før et nytt krakk har inntruffet.
Med andre ord er det ingenting i historien som tilsier at Oslo Børs ikke vil stige videre nå som den har nådd ny rekord. Hvor lenge og hvor mye børsen vil stige før neste midlertidige krise slår til, er det naturligvis ingen som vet. Det kan være måneder eller år - ja til og med bortimot tiår, viser historien.
"Beholder" gamle rekorder
Når Lasse Ruud i VFF skal forklare denne sammenhengen for folk, liker han å fortelle en historie fra 80-tallet.
- 1983 var et fantastisk år på Oslo Børs, som steg over 100 prosent! Da var det en som solgte seg helt ut, med begrunnelsen at etter et slikt praktår, kunne det bare gå ned. Planen hans var å kjøpe seg inn igjen når børsen hadde falt tilbake til nivåer godt under det han solgte på. Han venter fortsatt, sier Ruud og ler.
For selv om børsen har hatt en lang rekke krakk siden, har den aldri falt tilbake til 1983-nivået.
Og historien er full av tilsvarende eksempler. Et ferskere er fra etter årtusenskiftet. Da hadde børsene steget kraftig gjennom store deler av 90-tallet. Oslo Børs stod i 225 poeng sensommeren 200 da den krakket og sendte kursene ned til under 100 poeng våren 2003.
Men akkurat som tidligere kom den tilbake til gamle rekordnivåer. Innen 2004 var børsen tilbake til 225 poeng. Men det stoppet ikke der, påpeker Ruud.
- Etter å ha slettet den gamle rekorden fortsatte børsen oppover til 525 poeng i juli 2007. Altså omtrent dobling fra den ene all-time-high til den andre. Folk må derfor ikke tenke at nå er det bare å komme seg ut. Hvis børsen aldri skal sette ny all-time-high igjen, ville aksjemarkedene gitt null i avkastning over tid, sier han.
Har gitt 35-gangen siden 1983
Det trenger ikke være store internasjonale kriser som får aksjekursene til å falle kraftig. Det kan også være at prisene på selskapene rett og slett har blitt for høye i forhold til hvor mye selskapene tjener. På finansspråket kalles forholdet mellom inntjening og pris for multipler. Og multiplene på Oslo Børs er nå omtrent midt på treet, historisk sett. Kursene skal med andre ord kunne stige ganske betraktelig, uten at inntektene følger etter, før dette i seg selv skal utløse en kraftig korreksjon.
- Slik sett gjør du et bedre kjøp nå, enn rett før finanskrisen, mener Ruud i VFF.
En siste og kanskje enda enklere måte å illustrere at børsen svingninger opp og ned rundt en oppadgående akse er dette: Dersom du investerte en 100-lapp på Oslo Børs i 1983, ville den i dag være verdt 3500 kroner - en 35-dobling. Og som alle vet, det har vært mange krakk og nedturer siden 1983, men de stadige oppgangsperiodene har altså alltid vært langt sterkere enn krakkene har vært dype.
Les også: