De norske boligprisene har med noen kortvarige unntak steget omtrent kontinuerlig i to tiår, de fleste år langt mer enn inntektsveksten. Nå er prisene så høye at norske husholdningers gjeld i forhold til inntekt, aldri har vært høyere.

Mange frykter at det vil ende i Norges som i veldig mange andre land: Med bratt prisfall.

Det tror imidlertid ikke administrerende direktør Terje Halvorsen i Norges største eiendomsmeglerkjede, DNB Eiendom.

- Vi tror folk kalkulerer feil, når de kommer frem til at det er boligboble i Norge, sier Halvorsen.

Opp, opp, opp
DNB har sett på alle variablene de mener styrer utviklingen i boligprisene, og konkluderer med at nesten alt underbygger fortsatt prisoppgang i boligmarkedet de neste årene, i alle fall i sentrale strøk.

  • Meget høy befolkningsvekst (innvandring)
  • Folk flytter fra distriktet til byene
  • Færre personer i hver bolig, flere bor alene
  • Økt levealder
  • God lønnsvekst
  • Lav arbeidsledighet, høy jobbsikkerhet (stor offentlig sektor)
  • De fleste betjener høy gjeld godt
  • Boligbyggingen matcher ikke behovet
  • Lav rente i lang tid

Av disse faktorene er det én som mer enn noen annen taler for prisvekst: At det allerede er for få boliger i forhold til etterspørselen, og at boligbyggingen ikke klarer å holde tritt med økningen i etterspørselen i pressområdene.

Ifølge DNB styres nemlig boligprisene av «enkel matematikk», nedfelt i denne formelen:

Etterspørsel - tilbud = x

Dersom x er større enn 0 = sannsynlig prisøkning

Dersom x er mindre enn 0 = sannsynlig prisreduksjon

Sagt med andre ord: Prisene øker når etterspørselen er større enn tilbudet og omvendt.

Gørr på landet
Banken understreker at de fundamentale forholdene i Norge kan endres, for eksemepel av for høy gjeldsgrad, høyere egenkapitalkrav, høyere boliglånsrente og nye internasjonale kriser.

Men langtidsvarselet for dagens bolig-Norge er som en drømmepåske: Knallblå himmel og varmende solskinn for alle.

Det vil si, ikke for alle. I noen byer og spesielt i "dalstrøka innafor" kan det bli vått og kaldt.

- Det snakkes ofte om boligmarkedet som om det var ett boligmarked i Norge. Men slik er det ikke.

Statistikken viser nemlig at det er byene som står bak det meste av prisøkningen i Norge. Og mens boligene i for eksempel Oslo og Sandnes går unna etter én visning og påfølgende het budrunde, er bildet et ganske annet i for eksempel Hamar.

- Der kan de ha visning etter visning - og kanskje kommer det én innom, kanskje kommer det ingen, forteller Halvorsen.

Alt i alt tror DNB at prisene i Norge sett under ett vil fortsette å stige, men at prisveksten vil flate ut.

- Vi tror prisene vil stige 7,5 prosent i år, kanskje enda mer, men at prisveksten blir lavere i årene som følger. En myk landing i boligmarkedet med andre ord.

Les SSBs ferske prognoser for boligprisene:
Solid prisvekst de neste fire årene - sjekk hvor mye din bolig stiger i verdi

Feilkalkulering
DNB Eiendom er slett ikke alene om å spå fortsatt boligprisvekst i årene som kommer. Blant andre Statistisk sentralbyrå gjør det samme. DNB er heller ikke alene om å trekke frem de fundamentale økonomiske faktorene som forkl#229 på sine prognoser.

Men selv verdens presumptivt dyktigste regnemestre har tatt feil før. Spør bare de to OECD-økonomene David Rae og Paul van den Noord som i 2006, året før boligboblen sprakk i Irland, fastslo at det irske boligmarkedet ikke stod i fare for å krakke.

Les saken: Boligboblejakt

Vis alle stillinger

Den massive prisveksten over tiår mente de at kunne forklares med, «inntektsvekst, lave renter, sterk befolkningsvekst, kraftig oppgang i innvandring og endrede levemønstre».

- Det lyder til forveksling likt deres konklusjon, Halvorsen?

- Ja, jeg har lest om de økonomene. Men vi er i en helt annen situasjon enn de landene der det har blitt boligbobler. Først og fremst fordi det her bygges langt færre boliger enn behovet. Og det er ingenting som tyder på at det vil bli bygget for mye i Norge, om man ser på fremtidsprognosene, sier han.

Les også:
Betaler ikke lånet så lenge de lever
Sjekk boligprisene der du bor

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.