I januar påla Bankklagenemnda DnB Nor å erstatte samtlige tap en kunde hadde hatt i to strukturerte spareprodukter.
Kunden, Ivar Petter Røeggen, hadde tapt drøyt 260.000 kroner på de to spareproduktene DnB Global 2000/2006 og DnB Sektor 2000/2006.
Les saken: Sviende nederlag for DnB Nor
Kan bane vei for mange
Nemnda brukte et helt år på å komme til en avgjørelse i Røeggens sak, fordi dette var regnet for å være en prinsippiell avgjørelse.
Man antar at det er ikke mindre enn 150.000 andre nordmenn som også kan ha tapt penger på lignende produkter. I alt er det solgt over 600 forskjellige strukturerte spareprodukter i Norge de siste årene.
Jeg synes ikke de to produktene som ble vurdert i Bankklagenemnda er spesielt hårreisende i forhold Snorre Lindset
Av denne grunn ønsket Forbrukerrådet allerede i fjor høst å kartlegge hvorvidt de to Røeggen-produktene var representative for andre såkalte AIOer (aksjeindeksobligasjoner) og BMAer (Banksp#229 med Aksjeavkastning).
Professor i finans, Snorre Lindset, ved Trondheim Økonomiske Høgskole fikk oppgaven. Han tok for seg et større utvalg strukturerte spareprodukter fra fire store tilbyderne, DnB Nor, Postbanken, Nordea og Orkla Finans.
I alt ble 35 produkter av typen AIO (Aksjeindeksobligasjoner) og BMAer (Banksp#229 med Aksjeavkastning) vurdert. DN.no kan som første medium publisere resultatet av undersøkelsen.
- Verre eksempler enn Røeggen-saken
Konklusjonen er det liten tvil om:
- Disse produktene har i stor grad de samme egenskapene som produktene som ble vurdert av Bankklagenemnda, sier professor Lindset til DN.no.
En hovedgrunn til at Bankklagenemnda kom frem til at DnB Nor måtte erstatte tapene til Røeggen var at produktene gav for liten sannsynlighet for gevinst, i forhold til risiko for tap.
Ingen av de 35 produktene Lindset har vurdert markerer seg som særlig mye bedre i så måte. I visse tilfeller heller tvert om.
- Jeg synes ikke de to produktene som ble vurdert i Bankklagenemnda er spesielt hårreisende i forhold til dem jeg har vurdert.
Sagt med andre ord: De som har kjøpt noen av de 35 produktene kan ha en minst like god mulighet for å få medhold i nemnda.
- Jeg er ikke jurist, så det er vanskelig for meg å vurdere. Men jeg vil tro de som har kjøpt disse produktene kan ha en god sak, sier Lindset.
"Eksotiske" produkter
Men en ting er muligheten til å vinne frem i Bankklagenemnda. Professoren tror det avgjørende for sparerne er hva som skjer med Røeggen-saken i rettsapparatet.
- Hvis DnB Nor taper da, vil jeg tro at det er mange som kan bruke den dommen på andre produkter, blant annet disse, sier han.
I rapporten ble de forskjellige produktene blant annet vurdert ut fra hvor kompliserte de var i forhold til produktene som ble felt i nemnda. De som var enda mer kompliserte å forstå for mannen i gata, ble definert som "eksotiske". Og det betyr ikke nødvendigvis at sjansen øker for en avkastning som sender deg på Hawaii-ferie.
- Et komplisert produkt kan gi økt sjanse for avkastning. Men min mistanke er at det i disse tilfellene har gitt den motsatte effekten.
How to throw Away a Million Dollars
Lindset har gjort 100.000 simuleringer på hvert produkt, for å beregne sannsynligheten for positiv avkastning. Hadde resultatet av disse beregningene stått på forsiden av prospektene, er det ikke spesielt sannsynlig at nordmenn hadde gått mann av huse for å kjøpe produktene.
I noen av produktene er det ifølge beregningene så nedslående liten sannsynlighet for å tjene penger, at professoren i rapporten viser til en artikkel med den megetsigende tittelen"“Inefficient Dynamic Portfolio Strategies or How to Throw Away a Million Dollars in the Stock Market”..
- Er det slik å forstå at disse produktene kan sidestilles med å kaste bort pengene?
- Med ineffisiente strategier, mens det at kunden kunne oppnådd samme type avkastning i markedet for en billigere penge, nøyer professoren seg med å si.
Burde aldri blitt lånefinansiert
I Lindsets beregninger er det ikke tatt hensyn til tegningskostnader, som i mange av produktene har vært nokså høye, særlig om man inkluderer skjulte kostander.
I rapportens konklusjon settes det derfor et stort spørsmåltegn ved om produktene burde ha blitt solgt til vanlige folk:
"Gitt de høye kostnadene, de uoversiktlige og komplekse betingelsene som ligger innbakt i produktene og de lave sannsynlighetene for høy avkastning, er det tvilsomt om de produktene som er gjennomgått i denne rapporten har vært egnet for ikke-profesjonelle investorer".
Veldig mange som har kjøp disse produktene har gjort det med penger de har fått låne i banken. Når det er tilfellet, er ikke professor Lindset i tvil om at produktene er alt annet enn godt egnet for å oppnå god avkastning:
Det synes "helt klart at produktene har vært uegnet for investorer som har måttet lånefinansiere sine investeringer", konkluderes det.
Les også bankenes kommentar: - For lettvint å si at produktene ikke egner seg
Les hele rapporten her (ekstern lenke).
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.