Utsiktene til en bankkollaps med globale ringvirkninger er ikke nok til å ta nattesøvnen fra DNBs tallknusere.
Da Norge opplevde sin egen bankkrise på begynnelsen av 1990-tallet, bidro det til at boligprisene falt med opptil 40 prosent fra 1988 til 1992, samtidig som lånerenten vaket rundt 15 prosent. Det kraftig fallet i boligprisene da var en viktig årsak til at bankene måtte refinansieres med statlig hjelp.
Nå drodler DNB og andre storbanker om hva som vil skje hvis gjeldstyngede europeiske land misligholder sine låneforpliktelser og euro-samarbeidet deretter kollapser.
Les også: Trippelkrisen som fører til fullstendig kollaps og DNB: Det blir verre
Det store spørsmålet er nok en gang i hvilken grad dette kan ramme boligeierne for så å velte bankene. Overraskende nok er det langt fra fare på færde for norske boligeiere, skal man tro sjeføkonom Øystein Dørum og seniorøkonom Kyrre Aamdal.
Fem til ti prosent
De tror norske boligpriser i verste fall vil falle mellom fem og ti prosent, og komme raskt opp igjen, selv om skrekkscenarioet med eurokollaps skulle slå til. Det er småtteri sammenlignet med det store krakket for 20 år siden, og heller ikke stort sammenlignet med prisnedgangen på knappe 14 prosent som markedet opplevde i 2007/2008.
- Det er ikke samme eufori i boligmarkedet som i 2006 og 2007, sier Aamdal. Han mener prisstigningen man har sett de siste årene først og fremst skyldes høy etterspørsel, og ikke en boligboble.
- Mye av etterspørselen i boligmarkedet tror vi skyldes veksten i antall husholdninger, sier seniorøkonomen.
Dette støttes av tall som viser at antall bolig som blir liggende usolgt lenge krymper. Tallet på usolgte boliger er nærmest halvert siden toppen i 2008. Samtidig har ikke veksten i antall nye boliger klart å ta igjen veksten i antall nye husholdninger. Økonomene tror samtidig at den økende usikkerheten rundt økonomien vil gi en nedgang i igangsetting av nye boliger i løpet av kort tid.
Høye priser?
DNB spør i stedet om det er riktig å hevde at norske boligpriser er høye. Banken viser til at konsumprisindeksen har steget mer enn byggekostnadene de siste 20 årene. Dessuten ligger endelig salgspris fortsatt 3,2 prosent høyere enn prisantydningen sist måned.
Boligprisene har steget 34 prosent siden bunnen i desember 2008, og sist måned viste de sesongjusterte tallene en oppgang på 0,5 prosent mens de faktiske tallene viste en nedgang på 0,2 prosent.
- Vi mener at boligmarkedet ikke er bobleaktig, og vi ser derfor ikke noe stort fall i boligprisene selv om nedsidescenarioet skulle slå til. Det betyr en god del i Norge, og ikke minst for hvordan bankene vil klare seg, fremholder Aamdal.
DNB har også satt sammen statistikkk som viser hvordan boligprisutviklingen har vært per 100 kvadratmeter delt på gjennomsnittlig årslønn siden 1930. Den viser at selv om prisene er langt fra så billige nå som rundt 1990, så der de relativt lave sammenlignet med nivået før andre verdenskrig.
Tror på videre vekst
Mest sannsynlig tror Dørum og Aamdal det er med en moderat prisvekst i boligmarkedet fremover.
I år ender boligprisene opp 8,5 prosent sammenliknet med 2010 - mens de skal stige 6,5 prosent i 2012. For neste neste år er forventningene til vekst i boligprisene kuttet med 2,0 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.