Nordea publiserte i dag «Økonomisk Oversikt Mai 2009» , den ferskeste prognosen for utviklingen i den norske og den internasjonale økonomien fremover.
I rapporten synes Nordeas økonomer om å være helt sikre på én ting: Norske forbrukere får økt disponibel inntekt fremover.
Men der slutter skråsikkerheten. Når man spør seg hva det får å si for den norske økonomien, svaret høyst usikkert.
- De fleste prognosemakerne er enige med oss i at vi får økt disponibel inntekt. Men det er uenighet om hva forbrukerne velger å gjøre med den økte kjøpekraften, skriver økonom Katrine Boye i rapporten.
Les også: - Renten opp først mot slutten av 2010 Tror fortsatt på flere rentekutt
Nordmenn kan grovt sett velge å gjøre en av to ting med den økte kjøpekraften:
Økt sp#229 og/eller økt forbruk.
Hva vi velger får stor betydning for rentebanen fremover, mener Nordea.
Hvor dyp nedturen i norsk økonomi blir, avhenger i stor grad av hvordan forbrukerne velger å anvende den økte kjøpekraften. Nordea Økonomiske Utsikter Mai 2009
Sjeføkonom Steinar Juel slår fast sammenhengene mellom hva vi velger og hvordan det påvirker rentebanen:
"Husholdningene kan komme til å spare mer og være forsiktigere med pengebruken enn det vi venter. Veksten i norsk økonomi blir da svakere enn her anslått, og renten kan komme yterligere noe ned", skriver Juel.
Men dersom vi velger å la alle hemnininger fare og shopper som om det ikke var noen morgendag, blir bildet helt annerledes:
- Det er imidlertid også en risiko for at husholdningene vil reagere kraftigere på de lave rentene. I så fall vil renten kunne stanse før og begynne å stige tidligere, mener Juel.
Hva tror du nordmenne velger? Shoppe eller spare? Diskutér saken under artikkelen.
Han legger til at det ikke i tillegg til forbrukernes sparetrang, er en to andre faktorer som vil få vesentlig påvirkning på rentebanen.
Den første er åpenbar: Utviklingen i internasjonal økonomi.
Den andre er oljeselskapenes investeringsplaner for 2010. Nordea anslår at investeringene faller 7,5 prosent. Faller investeringene mer vil det i tilfellet bidra til en langsommere oppgang i norsk økonomi, og dermed lavere rentebane, mener Nordea.
Tilbake til 10.000-kroners-spørsmålet: Vil nordmenn spare eller bruke penger?
Sammenlignet med Norges Banks og Statistisk Sentralbyrås prognoser, tror Nordea mer på det siste scenarioet (se tabellen under).
Ut fra tabellen ser man klart sammenhengen: Dersom nordmenn velger å prioritere økt privat konsum fremfor økt sp#229, gir det seg direkte utslag på veksten i BNP. Økt forbruk gir lavere negativ vekst.
I Nordeas hovedanslag for økoniomien, vil styringsrenten fortsette å falle, men bare til 1,25 prosent. I andre halvår av 2010 vil så renten sakte begynne å stige igjen.
Banken understreker samtidig at usikkerheten rundt hva nordmenn velger å gjøre med pengene sine er veldig stor. Nordea oppsummerer slik:
Argumenter for økt sp#229:
Svake økonomiske utsikter og økende arbeidsledighet øker pessimismen og gjør forbrukerne mer forsiktige, og trekker i retning av økt sp#229.
Høyt gjeldsnivå hos mange forbrukere og et fortsatt lavt nivå på sp#229en trekker i samme retning.
Argumenter for økt forbruk:
Det svært lave rentenivået trekker i den andre retningen ved at gjelden blir lettere å betjene og sp#229 fremstår som mindre attraktivt.
I tillegg ser det ut til at det lave rentenivået bidrar til å stabilisere boligmarkedet, hvor det så langt i 2009 har snudd fra prisfall til prisvekst. Norske forbrukere har størstedelen av formuen plassert i boliger. Når denne formuen ikke fortsetter å falle i verdi er insentivet til å spare mindre.
Vil du bruke eller spare fremover?Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.