Av DNBs samlede utlån boliglån til privatpersoner på 700.000 millioner kroner (700 milliarder), ble fattige 11 millioner misligholdt i første kvartal.

- Det er ikke så verst, sier en smilende administrerende direktør i DNB, Rune Bjerke.

Og han har all grunn til å være fornøyd. For DNB er boliglånskundene ikke bare sikrere enn banken, de er også en pengemaskin for konsernet.

I første kvartal økte DNB marginene på utlånene sine ytterligere, mens innskuddsmarginene deres falt noe. Samtidig økte bankens utlån til boligkundene med hele 8,1 prosent fra samme periode i fjor.

Boliglånskundene bidro dermed godt til DNBs resultat på 3,2 milliarder kroner i årets første kvartal - en oppgang fra 1,8 milliarder kroner i 1. kvartal 2012. På Oslo Børs steg aksjekursen fem prosent etter resultatfremleggelsen - noe som gjorde Norges største bank syv milliarder kroner mer verdt.

De beste kundene må betale mest
Til tross for at i praksis alle boliglånskundene i banken betaler sine renter og avdrag som de skal, må de samme kundene finne seg i økte renter.

Rune Bjerke mener DNB ikke har annet valg enn å sette opp renten på boliglånene.

- Det er ikke tapene som bestemmer det. Det er myndighetens krav til egenkapital bak hver krone som blir lånt ut, sier Bjerke til DN.no.

Regningen for økte krav til bankenes soliditet finansierer DNB grovt sett på tre måter: Kostnadsbesparelser blant annet ved slanking av staben, lavere utbytte til aksjonærene frem mot 2015 og økte renter på lån til både næringsliv og privatkunder.

Så langt har DNB økt prisene til bedriftene mer enn for boliglånskundene. Men myndighetenes krav til sikkerhet for boliglånene strammes enda mer til enn for bedriftene. Derfor kan personkundene litt paradoksalt måtte tåle større rentehevinger enn bedriftene fremover, selv om boliglånskundene er i særklasse sikrere betalere.

Fallende markedsrente, stigende boliglånsrente
I det siste har pengemarkedsrenten (3M NIBOR) falt, noe som gjør det billigere for bankene å finansiere utlån. Men DNBs boliglånskunder har ikke fått noe brev om rentenedsettelse i postkassen. Tvert om, de har fått brev om at renten skal opp.

- Tidligere har dere brukt økning i pengemarkedsrenten som begrunnelse for å sette opp renten. Hvorfor skjer det ingenting når pengemarkedsrenten faller?

- Det er flere faktorer som avgjør utlånsrenten, der pengemarkedsrenten er den ene. I tillegg må vi se på hvor mye risikopåslag vi må betale. Men det som særlig har endret seg i det siste, er hvor mange kroner vi må ha bak hver krone vi låner ut, gjentar Bjerke.

Mens DNB i 2009 hadde rundt 50 milliarder kroner bak utlånene sine, har de nå 115 milliarder kroner, altså mer enn en dobling. Dersom myndighetene kommer med enda strengere krav enn banken venter, må banken fylle opp hvelvene med enda mer penger - og trolig måtte øke utlånsrenten ytterligere.