Må dekke tapet selv: EU mener nordmenn som opplever kortsvindel må dekke hele tapet selv. Idag er grensen på 12.000 kroner. Forbrukerombudet reagerer. Bankene synes det er helt ok.

–Det kan få store konsekvenser for kredittkortbrukere, sier Mia Svartling da hun hører om EUs forslag. På handletur i Oslo sentrum er hun bevisst på at hun må være forsiktig når kortet skal brukes. Hun har selv opplevd kortsvindel – i stor skala – og mener fjerning av sikkerhetsnettet kan føre til at flere går rundt med kontanter.

– Jeg ble svindlet for over 25.000 kroner på reise i Australia. Det var et nytt Visa-kort som ble kopiert, og etter tre dager ble det brukt i butikker i London.

Svartling trodde hun skulle miste alt, og som student så hun for seg en mager fremtid uten pengene.

– Du tror ikke det skjer deg, sier hun.

Heldigvis kunne hun bevise at hun var på andre siden av jorden, og Visa dekket tapet.

Vil at korteier dekker tap
Opplever du at kortet ditt blir stjålet eller misbrukt, må du betale en egenandel på 1200 kroner, tap utover det dekkes av banken. Banken blar likevel ikke opp hvis du har opptrådt «grovt uaktsomt» når kortet ble misbrukt. Mener banken at du har opptrådt grovt uaktsomt, for eksempel ved at du ikke skjulte pinkoden godt nok når du tok ut penger eller at pinkoden lå lagret på mobilen, må du dekke inntil 12.000 kroner av tapet selv. Tap over denne summen, dekkes imidlertid av banken.

Nå kan et nytt EU-forslag sette en stopper for bankenes utbetalinger. I revisjonen av betalingstjenestedirektivet som ble innført i EU- og EØS-landene i 2009, foreslår Europakommisjonen at alle nasjonale særregler innen betalingstjenester oppheves.

Da EUs betalingstjenestedirektiv ble innført i 2009, inneholdt det også forslaget om at forbrukeren måtte dekke hele korttapet selv. Dette godtok ikke daværende finansminister Kristin Halvorsen. Hun tok direkte kontakt med EU-toppene, og fikk til slutt på plass en særregel for Norge. Beløpet korteieren ble ansvarlig for ble riktignok hevet fra 8000 til 12.000 kroner, men ved større tap skulle bankene dekke opp.

Stor belastning
Forbrukerombudet reagerer sterkt på at EU nok en gang forsøker å oppheve ansvarsbeløpet ved kortmisbruk.

– Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet.

I høringsforslaget de sendte før jul ber ombudet om at norske myndigheter jobber aktivt for å få lov til å opprettholde den nasjonale særregelen.

Blir ikke trodd
DN har tidligere skrevet at svært få av dem som klager til Finansklagenemnda får medhold. Ifjor fikk nevnden inn over 200 klager. Av de 39 som er behandlet, endte over 95 prosent med at banken fikk medhold i at korteieren opptrådte uaktsomt.

I de fleste tilfellene mener nevnden at den eneste forkl#229en på at kortet ble misbrukt er fordi kort og kode ble oppbevart sammen.

– Disse sakene er forferdelig vanskelige. Det er jo umulig å finne ut hva som har skjedd. Når man legger til grunn at man må ha pinkode for å bruke kortet, og så blir kortet stjålet og brukt like etter. Da er det mest sannsynlig at koden har kommet fra korteier. Det er en form for sannsynlighet. Det er ekle saker, sa leder av Finansklagenemnda, tidligere høyesterettsdommer Karenanne Gussgard, til DN i høst.

Vis alle stillinger

Vil beskytte forbrukerne
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet sier de gjennomgår innspillene fra høringsrunden nå.

– Vi er svært oppmerksom på at eventuelle endringer i direktivet kan ha betydning for de norske erstatningsreglene på området, og vil beskytte norske forbrukere og det norske betalingssystemet best mulig. Vi har fått gode innspill til dette i høringsrunden, sier Pedersen.

Hvordan tror du aksjemarkedet går i 2014? Ta DNs nyhetsquiz her

Les også: Kortsvindel for 75 mill. i første halvår

Kortsvindelen på vei ned

Snart kan du bare glemme lommeboken hjemme (2012)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.