- Jeg har tillit til forvalterne, de jobber jo med dette daglig, sier Jan Byberg fra Randaberg ytterst på Jæren i Rogaland.

65-åringen har siden 2007 spart 6000 kroner i måneden til pensjonen fordelt på syv såkalt aktivt forvaltede fond - og håper det skal gi bedre avkastning enn billigere indeksfond, selv om forvaltningshonorarene er høyere (se tabell lenger ned i saken).

Valget av aktive fond kan gjøre Bybergs pensjonsportefølje betydelig mer verdifull - men også potensielt rasere avkastningen.

Dersom avkastningen i aktive og passive (indeksfond) gir samme avkastning de neste tiårene som det siste tiåret, vil aktive fond oppnå 25 prosent høyere verdi enn indeksfond, viser uavhengige statistikker utarbeidet av Verdipapirfondenes Forening (VFF) og Nordnet.

- Det er mest interessant hvordan fondene gjør det over lengre tid, sier administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud.

Et viktig valg
Nesten alle nordmenn sparer i aksjer til pensjonen, temmelig mange uten å vite det selv. En stor del av sp#229en foregår nemlig gjennom tjenestepensjonen, der arbeidsgiver er pålagt å sette av minst tilsvarende to prosent av lønnen din i året. Som oftest plasseres halvparten av disse pengene automatisk i aksjefond.

I tillegg har stadig flere fått med seg budskapet om at man bør spe på pensjonen ytterligere med egen sp#229.

De fleste eksperter fraråder pensjonsp#229 på vanlig bankkonto dersom det er lenge igjen til pensjonsalder. Årsaken er at forventet avkastning er langt lavere enn i aksjemarkedet, kanskje ikke engang nok til å opprettholde pengenes kjøpekraft.

Om du bestemmer deg for å spare i aksjefond, kan valget av fond få stor innvirkning for din fremtidige pensjon. Men det er ikke bare den fremtidige avkastningen i fondet som har betydning. Også forvaltningskostnadene underveis påvirker sluttresultatet i stor grad. Mens ingen kan vite sikkert hvordan den fremtidige avkastningen blir, kjenner man kostnadene.

Større oppside og nedside
Spørsmålet blir da: Er det generelt lurt å velge et fond med lave eller høye kostnader? I praksis står da valget mellom såkalte indeksnære (passive) fond og aktivt forvaltede fond.


aktivt forvaltede fond

Dagens Næringsliv omtalte i fjor en beregning KLP hadde gjort, som viste at nordmenn kunne spare 500 millioner kroner i forvaltningskostnader i året på å velge indeksfond fremfor aktive fond - og likevel få bedre avkastning på 1-5 års sikt.

Men bildet blir annerledes på lengre sikt, mener Verdipapirfondenes Forening (VFF) og investeringsselskapet Nordnet.

De har begge hver for seg nylig utarbeidet statistikk som viser at flertallet aktivt forvaltede fond som investerer på Oslo Børs i snitt har gjort det bedre enn indeksfond de siste fem og ti årene, mens de har gjort det klart dårligere enn indeksfondene de siste 1-3 årene.

 

- Man skal ha penger i aktivt forvaltede fond i minst fem år for å ha noen særlig sjanse til å kunne slå eller gjøre det like bra som indeksfond, sier spareøkonom Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet til DN.no.

VFF har også gjort tilsvarende funn.

- De siste fem og ti årene, har over 70 prosent av de aktivt forvaltede fondene slått sine indekser, opplyser administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening (VFF), Lasse Ruud til DN.no.

(Se VFFs statistikk nederst i saken).

Bedre i snitt - men store variasjoner
Ifølge VFFs undersøkelse har aktivt forvaltede fond etter at kostnadene er trukket fra gitt 0,8 prosentpoeng høyere årlig avkastning enn indeksfond de siste ti årene i snitt. Det kan uansett høres lite ut, men med rentes renteeffekten kan differansen utgjøre betydelige beløp over lang tid - og påvirke pensjonen din kraftig.

- Forutsatt normalavkastning i aksjemarkedet vil 0,8 prosent meravkastning i året øke porteføljens verdi med 16 prosent på 20 år og 25 prosent på 30 år sammenlignet med om pengene ble plassert i indeksfond, sier Ruud.

 

Likevel er det ikke soleklart at man bør velge aktive fond i sin pensjonssp#229, mener aksjefondsjefen. For bak gjennomsnittet ligger det store individuelle variasjoner mellom fondene.

- Selv om flertallet av de aktive fondene har slått indeksene etter kostnader på lang sikt, risikerer du å velge et fond som gjør det vesentlig dårligere enn indeksene. I tillegg vet vi ikke om de aktivt forvaltede fondene i snitt vil klare å slå indeksfondene i årene vi har fremfor oss, selv om de har klart det de siste ti årene, påpeker Ruud.

Tjent på lang periode med billige aksjer
 Jan Byberg fra Sandes har siden 2007 fått rundt 170.000 kroner i urealisert avkastning, før skatt, på de 430.000 han har investert, mye takket være finanskrisen som ga en lang periode med billige aksjer i markedet - som nå har steget.

Men trolig ville han tjent enda mer om han hadde valgt indeksfond (se tabell over Bybergs aksjefondportefølje til høyre). Det plager ikke Byberg.

- Nei, jeg velger å bli i de fondene jeg er i per i dag. Dette går også går i bølgedaler, og det kan jeg leve med. Er man først på børs må man ha råd til å tape litt uansett, så da kan man like godt satse på aktive fond, mener han.

Forskjellen i svingningene mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond kommer klart frem av Nordnets statistikk for siste året. Mens Oslo Børs har steget 17 prosent de siste 12 månedene, har bare 44 prosent av fondene som investerer på eller mot Oslo Børs gitt bedre avkastning enn dette. Avkastningen i de aktive fondene varierer fra pluss 32 prosent til minus 11 prosent.

Til sammenligning ligger alle indeksfondene (som de skal) rundt avkastningen på Oslo Børs (17 prosent), med en differanse mellom beste og dårligste indeksfond på bare 1,24 prosent.

Verdipapirfondenes Forening har gjort følgende funn når de har sammenlignet aktivt forvaltede fond på Oslo Børs mot indeksene de måler seg mot på 1, 3, 5 og 10 års sikt:

Vis alle stillinger

Les også:
Betaler ikke lånet så lenge de lever
- Vi betaler ned så mye som mulig, så fort som mulig (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.