Økningen i nordmenns låneopptak til boligkjøp er den høyeste på over tre år.

Les saken: Nordmenn låner stadig mer til bolig

Samtidig kjølner interessen for rammelån, som har vært en braksuksess siden lånetypen ble lansert i januar 2006.

Innenfor en tilgjengelig ramme fastsatt av banken bestemmer kunder med rammelån selv hvor mye de vil betale ned på boligen eller låne seg opp på boligen.

 

Kilde: SSB

Strengere krav og billig fastrente
- Det siste året har vært en langt større interesse for fastrente grunnet de lave nivåene de er kommet ned på. Fastrentelån kan ikke være rammelån. Dermed går nødvendigvis denne type lån tilbake, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

 

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB, mener også økt interesse for fastrente er hovedårsaken.

- Spesielt når det gjelder nye lån har rentebinding vært populært. Du har nemlig ikke mulighet til å binde renten med rammelån, og da vil det skje en naturlig flytting fra rammelån til nedbetalingslån. Det er likevel viktig å påpeke at andelen med rammelån fortsatt er høy, og at dette er fortsatt en populært låneform for de som har trygg økonomi og ønsker større grad av fleksibilitet, sier Sandmæl.

 

Beste effektive flytende rente ligger nå rundt 3,5 prosent, mens du kan binde renten i fem år på rundt 4 prosent og i 10 år på rundt 4,4 prosent.

I tillegg peker Sandmæl på at Finanstilsynets nye og strengere krav i forbindelse med utllån til bolig trolig er en medvirkende faktor.

For rammelån er referanseverdien for forsvarlig gjeldsgrad senket fra 75 % til 70 %.

1. desember 2011 innførte Finanstilsynet nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål, og senket referanseverdien for forsvarlig gjeldsgrad fra 75 prosent til 70 prosent.

Les saken: Nå kommer de strengere boliglånskravene

Avtagende vekst
Ifølge Statistisk sentralbyrå var nedbetalingslån fra banker og kredittforetak til lønnstakere på 1,219 milliarder kroner ved ugangen av mai 2012.

Dette innebærer en økning på knappe 125 milliarder kroner, eller 11,4 prosent, sammenliknet med utgangen av mai 2011.

Rammelån med pant i bolig fra banker og kredittforetak til lønnstakere var på 444 milliarder kroner ved utgangen av mai 2012, opp 22 milliarder kroner fra utgangen av mai 2011.

Dette innebærer en tolvmånedersvekst på 5,3 prosent. Med unntak av september 2011 har tolvmånedersveksten vært avtagende i alle måneder det siste året.

Vis alle stillinger

Ved utgangen av mai utgjorde rammelån og nedbetalingslån henholdsvis 26,7 og 73,3 prosent av totale boliglån til lønnstakere. I alle perioder etter september 2011 har andelen nedbetalingslån steget.

Andelen rammelån har siden slutten av 2008 ligget rundt en fjerdedel av banker og kredittforetaks totale utlån med pant i bolig til lønnstakere.

Les også:
Derfor vil ikke banken øke boligrenten din
Styr unna små leiligheter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.