Fastrente-rushet har stilnet – sjeføkonom anbefaler fortsatt å binde
For en knapp måned siden strømmet kunder til de store bankene med forespørsler om å binde boliglånet. Nå er det på vei tilbake til den lave normalen: – Å binde lånet i tre år er fremdeles min beste anbefaling, sier sjeføkonom.
Like før Norges Banks rentemøte for rundt tre uker siden, hadde flere av de store, norske bankene kuttet fastrenten på boliglån.
På det meste var rentedifferansen mellom fast- og flytende renter på 1,5 prosentpoeng på lån med tre eller fem års binding. Det innebærer syv såkalte «normale» rentekutt på 0,25 prosentpoeng.
Fastrenterushet har stilnet
En knapp uke etter rentekuttet satte både Nordea og DNB opp fastrenten igjen, men fremdeles er den lavere enn den flytende.
Hos DNB ble fastrenten på boliglån satt opp med:
- 0,15 prosentpoeng dersom man binder renten i tre år
- 0,25 prosentpoeng dersom man binder renten i fem år
- 0,20 prosentpoeng dersom man binder renten i ti år
Nå, en knapp måned etter det store rentekuttet, er henvendelsene om fastrente på vei ned, tilbake til den lave normalen, men fremdeles noe høyere enn før. Det bekrefter begge bankene overfor DN.
– Når det er oppmerksomhet i mediene om fastrente, reflekteres også dette i antallet henvendelser vi får, skriver kommunikasjonsrådgiver Anja Lohne Holm i Nordea.
DNB melder om en lignende utvikling, og sier at selv med økningen i interesse om fastrente, er fremdeles rundt 95 prosent av utlånsvolumet deres lån med flytende rente.
Ikke lenger en «no-brainer»
Da flere av de store bankene kuttet fastrenten i september, anbefalte flere økonomer å binde renten på boliglånet. Blant dem Andreassen i Eika gruppen, som uttalte den gang at det var en risikomessig «no-brainer» å binde renten.
Han sier situasjonen er en annen nå enn den var for en knapp måned siden, men han er fremdeles klar i sin anbefaling:
– Det er ikke en «no-brainer» lenger, men å binde lånet i tre år er fremdeles min beste anbefaling, sier Andreassen.
Bakgrunnen for at Andreassen mener det er lurt å binde renten, er fordi markedet venter flere kutt enn hva Norges Bank opererer med i sine nyeste prognoser, og akkurat dét sier han ikke har endret seg.
– Frem til neste jul er det en del som tror på tre rentekutt. De fleste, inkludert meg selv, tror på fire. Det er fremdeles priset inn fem rentekutt i flere av fastrentetilbudene. Det betyr at man fremdeles kan binde renten og få med seg flere rentekutt enn de fleste makroøkonomer tror vil komme, sier han.
Dersom det skulle komme flere rentekutt enn det som er priset inn i fastrentetilbudet nå, vil man kunne tape på å binde renten, da den flytende renten igjen vil bli lavere enn den faste.
– Det er ikke utenkelig at vi tar feil og at det blir syv eller åtte rentekutt, men selv med det tatt i betraktning er fastrente en fin måte å balansere kontantbeholdningen sin på, sier han.
– Da vil du garantert tjene på det de første månedene, men det er mulig du taper på det de siste månedene av bindingsperioden dersom renten kuttes mer enn markedet tror. Binder man renten nå får man i hvert fall lettelser før jul, utdyper han.
Makroøkonomiske endringer
– Fastrentealternativet er ikke en like god deal lenger, men den kommer trolig til å bli enda dårligere i ukene som kommer, sier seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets.
Han synes ikke det er rart at det ikke lenger er like mange som henvender seg til de store bankene om fastrente som for en knapp måned siden.
– Den gang var det vanskelig å se for seg at man kunne tape penger på å gå over til fastrente. Nå er situasjonen en litt annen, sier Cekov.
Han peker på to utviklinger i makroøkonomien som har ført til at flere av de store norske bankene igjen har økt fastrenten på boliglån, og som dermed har gjort det mindre gunstig enn i midten av september:
- Norges Banks siste rentemøte der de holdt renten uendret og signaliserte at styringsrenten nok blir liggende ut året. Det ga et løft til fastrentene, spesielt de korte.
- Globale renter steg etter at det kom overraskende gode arbeidstall fra USA i forrige uke. Ettersom markedene i Norge i stor grad er drevet av de globale rentene, steg også de norske rentene. Cekov sier det er grunn til å tro at de vil stige ytterligere.
– På kort sikt er det vanskelig å se for seg at fastrenten skal ned igjen dit den var i midten av september før Norges Banks rentemøte. Det kan skje, men det er ikke så sannsynlig, sier Cekov.
– Hvis nye amerikanske arbeidsmarkedstall skuffer stort, så kan det kanskje skje, men det er vanskelig å tegne et scenario hvor fastrenten går ned igjen nå, legger han til.
Fremdeles få som binder
Det er få i Norge som har fastrente på boliglånet sitt. Ifølge SSB var andelen i april i år kun 4,2 prosent, og den har ifølge Norges Bank ligget under ti prosent siden 2005.
Til sammenligning er andelen fastrentelån på mellom 30 og 40 prosent i andre skandinaviske land, ifølge sentralbanken.