Mange som arver eiendom, ønsker av forskjellige grunner å selge eiendommen i stedet for å beholde den selv. Ved private skifter stikker i dag staten av gårde med 2,5 prosent av verdien på eiendommen man arver, med mindre man er såkalt livsarving (barn av eller foreldre til arvelater).
Den såkalte dokumentavgiften kan fort komme opp i mange titalls tusen kroner. Om eiendommen du arver - og selger videre - er verdt to millioner kroner, skal staten ha 50.000 kroner. Neste år venter staten å ta inn 6,4 milliarder kroner i dokumentavgift, nesten like mye som de tar inn i tobakksavgift.
Men fra 1. januar slipper i alle fall alle arvinger denne dokumentavgiften - som har vært innkrevd i 45 år.
Og det er i første rekke takket være et heldig sammenfall av en mann med en litt uvanlig hobby - å forfølge urett - og en statsråd som var villig til å lytte der embetsverket lukket ører og øyne.
Mur av taushet
Kjell Tore Rydningen hadde nesten gitt opp å overbevise finansdepartementet om at burde få tilbake de 88.000 kronene han hadde betalt i dokumentavgift, da brevet kom i postkassen i slutten av september.
- Jeg ble overrasket over at jeg i det hele tatt fikk svar. Finansdepartementet saboterte enhver henvendelse i to år, ved å unnlate å svare. Og jeg tror ikke det hadde skjedd noe om ikke finansministeren hadde sett på saken selv, sier Kjell Tore Rydningen til DN.no.
Men brevet fra finansminster Sigbjørn Johnsen personlig, sa det så klart som en politiker kan gjøre det: Mer enn to års kamp mot vindmøller i byråkratiet var så visst ikke uberettiget:
«Jeg ser at gjeldende regelverk kan ha uheldige sider i forhold til avgiftsmessige konsekvenser av ulike former for skifte. Departementet ser derfor behov for å vurdere regelverksendringer på dette området. [...] Din sak er under behandling og vil bli prioritert», skriver Sigbjørn Johnsen i brevet til Rydningen.
- Allerede der skjønte jeg at jeg hadde kommet mye lenger enn jeg trodde var mulig. Jeg hadde aldri trodd at min sak skulle gi endringer i loven, sier Rydningen til DN.no.
Men det gjorde det. Et eget tillegg til dokumentavgiftsloven sikrer nå alle som Kjell Tore fritak for dokumentavgift, dersom eiendommen videreselges med det samme (se egen ramme).
Dobbel inntekt for staten
Saken til Rydningen begynte da broren hans døde i 2007, og han ble testamentert boligen hans på Ås. Blant annet på grunn av stor gjeld, utestående skatteregninger og at enken også var arving, fant Rydningen det best å selge boligen.
Han solgte den for 3,5 millioner kroner samtidig som arveoppgjøret fant sted. Da kom skattefuten med krav om 88.000 kroner i dokumentavgift til ham, i tillegg til krav om 88.000 kroner i dokumentavgift fra den nye eieren. En god dag for den norske statskassen, altså.
Men veldig urettferdig, mente Rydningen. For - det fant han først ut siden - hadde han valgt offentlig skifte, i stedet for vanlig privat skifte, hadde han sluppet dokumentavgiften.
Ny unntaksregel for dokumentavgift i loven, med virkning fra 1. januar 2012:
j) overforing av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
Belaster du det offentlige, slipper du avgift
Rydningen er medlem av Huseiernes Landsforbund, og de sendte også brev til departementet.
De var helt enig - dette er meningsløs forskjellsbehandling, som dessuten bidrar til å "lokke" arvinger til å velge offentlig skifte - der man må pålegger rettsapparatet å gjennomføre arveoppgjøret.
"Offentlig skifte er fordyrende, og noe som arvinger ikke bør drives til hvis det ikke er nødvendig (for eksempel for å få en ordning på et uoversiktlig bo eller for å løse tvister). I alle fall bør ikke staten bidra til at antallet offentlige skifter øker, bare fordi arvingene ser at de på den måten kan spare store beløp i dokumentavgift.”, skrev forbundet i et brev til Finansdepartementet i 2009.
Så ble det stille. Lenge. I et siste forsøk på å få fart i saken skrev Rydningen i vår direkte til finansminister Sigbjørn Johnsen selv.
Ikke sikkert han får pengene tilbake
DN.no har ikke lykkes med å få kommentar fra finansministeren selv, men departementet bekrefter at brevet fra Rydningen til Sigbjørn Johnsen var medvirkende årsak til at loven ble endret.
- Finansministeren engasjerte seg direkte i saken fordi Rydningen skrev direkte til ham i brev 22. mai 2011, skriver statssekretær Roger Schjerva i en epost til DN.no.
Finansdepartementet har ikke statistikk på hvor mange som har blitt ilagt dobbel dokumentavgift ved videresalg at arvet eiendom. Departementet, som pleier å ha god kontroll på den såkalte nettoprovenyeffekten, har ikke engang tatt seg bryet med å regne på hvor store inntekter staten vil gå glipp av som følge av regelendringen.
Men ironisk nok er det ikke helt sikkert Rydningen selv får tilbake sine 88.000 kroner. I utgangspunktet får nemlig ikke loven tilbakevirkende kraft, men i særlige tilfeller kan man vurdere en sak på ny.
Og i et brev fra departementet til Toll- og avgiftsdirektoratet, antydes det sterkt at Rydningen bør få pengene tilbake.
En gruppe livsarvinger arver alt. Det vil si at arver barna, deler de hele arven. Lever for eksempel bare to av tre barn, men det avdøde barnet har barn, deler disse barna den arven som skulle tilfalt forelderene.
"Finansdepartementet ber Toll- og avgiftsdirektoratet om å foreta en ny vurdering av Rydningens sak, sett i lys av ovennevnte endringsforslag", skriver de. Og denne uken fikk Rydningen svar på telefon.
- Jeg har i dag fått beskjed fra direktoratet at de har sett på saken, og at det ser ut til å være en formalitetssak med tilbakeføring av dokumentavgiften, forteller Rydningen til DN.no torsdag.
- Viktigst å bli tatt på alvor
Selv om han har jobbet innen jussektoren, er han ikke advokat. Men når han støter på urett, lar han seg engasjere - og gjør jobben selv.
- Det er ikke vits i å bruke mer penger på en sak enn du kan få tilbake. Dessuten er det ikke enhver urett det er verdt å gå etter. Men i denne saken er det like mye prinsipp som økonomi det handlet om. Jeg er ganske bestemt hvis jeg først går for en sak, ler han.
Om han ikke skulle få tilbake pengene selv, vil han være fornøyd likevel, fremholder han.
- Det viktigste for meg, det som har gledet meg mest, er at det har kommet en regelendring. Det betyr at saken min ble tatt alvorlig, at en urett er fjernet. Så vil det være en fin bonus om jeg får tilbake pengene, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.