Da eldstedatteren Linda (25) flyttet ut av redet, gjorde Svein Hjelmås (49) seg noen tanker om den månedlige husleien på 6000 kroner som hun måtte ut med.
– Herregud tenkte jeg, kan ikke jeg kjøpe den leiligheten og så leier hun av meg i stedet, sier Hjelmås.
Ettersom datteren var student og ikke fikk mye lån, ble løsningen en borettslagsleilighet der han gikk inn med innskuddet på rundt en halv million kroner, mens datteren betaler ned på fellesgjeld og månedlig husleie. I vinter gjorde han det samme for sønnen Daniel (22).
– Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, for det har ført til at de har kommet seg inn i boligmarkedet, ellers hadde de ikke hatt nubbesjans, sier han.
Resultatet er at begge barna sitter i egne hjem med månedlige boutgifter på 6000-7000 kroner, omtrent det samme som de ellers ville betalt i husleie til andre.
Advarer om utvikling
Hjelmås er langt fra alene om å strekke ut en hjelpende hånd til avkommet. Dagens Næringsliv skrev igår at rundt 40 prosent av de under 40 år sier de har fått økonomisk hjelp av familien i forbindelse med boligkjøp. En fordobling siden kravet om egenkapital ved opptak av boliglån ble innført i 2010 og strammet inn til 15 prosent i 2011.
Eksperter ber foreldre som ivrer etter å hjelpe barna inn i boligmarkedet om å tenke seg godt om.
– Det er ikke alltid man klarer å forutse hva som vil skje de nærmeste årene. Kanskje har man lyst til å bytte bolig selv, eller lyst til å ta opp lån, men plutselig har man forpliktet seg på en slik måte at man ikke klarer å realisere egne planer, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. Hun viser til at enkelte har angret i etterkant.
Pensjonspenger i barnebolig
Warloe mener det kan stilles spørsmål ved om det er folks pensjonssp#229 som går til kjøp av bolig for barna.
– Jeg synes jo det er en litt uheldig utvikling at foreldre får stadig større ansvar for å stille egen økonomi til disposisjon for å gjøre det mulig for barna å kjøpe sin egen bolig, sier hun.
I forbindelse med studiestart i høst, gjorde også Nordea en spørreundersøkelse blant unge mellom 18 og 29 år. De ble spurt om hvor mange av dem som hadde egen bolig som hadde fått hjelp hjemmefra.
– Rundt halvparten hadde fått hjelp, sier hun.
Blant de som ikke eide egen bolig, svarte åtte av ti at de måtte hatt hjelp hjemmefra dersom de skulle kjøpt bolig det neste året.
– Det sier noe om en utvikling som vil forsterkes, snarere enn å gå tilbake, sier Warloe.
Ingen ny Tesla
Svein Hjelmås har skrevet låneavtale som er tinglyst med begge barna, men ikke tatt stilling til om eller når han vil kreve lånet tilbake.
– Det jeg har tenkt er at den dagen de gifter seg, og kanskje skal ha barn og vil flytte i felles bolig med den andre, så vil de selge leiligheten. Da får jeg ta stilling til hva jeg skal ha tilbake eller ikke, sier han.
Han har ikke angret på at han har brukt en million kroner av egenkapitalen på å hjelpe sine to barn. Selv om det betyr å gi slipp på drømmen om en flunkende ny Tesla Model S.
– Du må jo forsake noe selv, men vi har bestemt oss for at vi ikke skal kjøpe båt, eller Tesla eller hytte. Ungene får mer utbytte av å låne pengene av oss, enn det vi får av å bruke det på oss selv, sier Hjelmås som bor sammen med sin nye kone på Grünerløkka i Oslo.
– Selv om du kanskje kunne tenkt deg den Teslaen?
– He he, du skjønte det. Ja, den er fin.
* En fersk spørreundersøkelse fra Finans Norge viser at hver fjerde under 40 år her i landet har fått økonomisk hjelp av familien ved boligkjøp. Av disse har hver fjerde fått over en halv million kroner.* Kredittveksten for norske husholdninger har vært høyere enn lønnsutviklingen de siste årene. Størsteparten av nordmenns lån er boliglån.
* Finanstilsynet bekymrer seg for økende gjeldsgrad i norske husholdninger. De store boliglånene gjør at det bare skal et lite rentehopp til før rentebelastningen blir høyere enn i kriseårene på begynnelsen av 1990-tallet.
* I 2010 og 2011 ble bankenes retningslinjer for egenkapital ved boliglån strammet inn. Et lån kan nå normalt ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi.
Les også:
Barns bolig den nye spareformen: Dette må foreldrene tenke på
Åtte årslønner for en leilighet
- Uvanlig stor risiko for at det går uvanlig ille med boligprisene
Derfor tar du feil, Hermanrud!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.