Nordmenn shopper, shopper - og shopper. Forbruket vårt har økt med 21 prosent på 10 år. Og til tross for at klær og sko aldri har vært billigere, svir vi av 12 prosent mer på dette, ifølge forbrukstall fra SSB.

Samtidig viser forskning at mennesker som konsumerer mye er lykkeligere enn andre. Lykken er imidlertid kortvarig, understreker forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

- Undersøkelser viser at vi har en innebygd tendens til å svinge rundt det samme lykkenivået og vende tilbake til dette lykkenivået etter kortvarige boost. På fagspråket kalles det hedonistisk tilpasning - nemlig at vi raskt venner oss til å eie disse nye tingene som vi tidligere lengtet etter. Og så oppstår lengselen etter enda mer, og enda mer, sier Warloe til DN.no.

- Man blir lykkeligere av å shoppe opplevelser enn ting. Og det virker som om flere har innsett dette, for vi reiser mer og kjøper oss mer opplevelser, legger hun til.

- Må ha nulltoleranse
Shoppestopp et halvt eller et helt år har også blitt en trend. Programleder Jenny Skavlan er en av de mest profilerte shoppestopperne. I et halvt år skal hun avstå fra å shoppe klær, sko og tilbehør. I stedet fornyer hun garderoben sin ved å sy om gamle klær.

Ane Lindholt (27) var en typisk impulsshopper, men bestemte seg for å droppe å kjøpe nye ting i 2013. På bloggen Maddam.no kan leserne følge med på hvordan det går.

- Nå har jeg snart holdt på i fire måneder. Jeg trodde det ville bli ille når salget kom, men det har gått bedre enn fryktet. Man må bare ha nulltoleranse for shopping, sier Ane Lindholt, som i et blogginnlegg forteller om den ene smellen hun har gått på:

"Ok, så har jeg sprukket én gang. Det skjedde bare helt automatisk. Jeg fikk øye på en multicolored treningstights med batikkliknende mønster (det er faktisk mote på Elixia) i en billigkjedebutikk på Oslo City. Jeg gikk rett til kassa med plagget, betalte og gikk hjem. Men jeg visste allerede da jeg gikk ut av senteret at dette kjøpet måtte returneres straks. Jeg bet meg i det og fikk pengene tilbake."

- Hvorfor shoppestopp?

- Jeg handlet nok mer enn gjennomsnittet. I dag er prisene så lave at man alltids kan stikke innom en kjedebutikk etter jobb og bare kjøpe et plagg fordi man har lyst på noe nytt. Jeg syntes det var et stort skritt å gå til full shoppestopp og vurderte heller å bli en mer gjennomtenkt forbruker ved å kjøpe dyrere klær og planlegge kjøp bedre. Men det var utrolig vanskelig når tilbudene skrek mot deg overalt. Etter at det ble satt fokus på klesindustrien før nyttår var det imidlertid lettere å ta steget fullt ut og innføre shoppestopp. Dét var kickstarten jeg trengte, forteller 27-åringen.

Har ikke fått bedre råd, men...
Alle kan lage sine egne shoppestopp-regler. Ane har gitt seg selv lov til å kjøpe brukte klær.

- For meg handler det om å bli en mer bevisst forbruker, jeg har ikke noe økonomisk motiv. Jeg har blitt flinkere til å grave frem glemte skatter og planlegge neste antrekk, men har ikke fått bedre råd, sier hun.

- Jeg sparer jo penger på å ikke shoppe. Men til gjengjeld bruker jeg mer penger på andre ting. Egentlig trodde jeg at jeg skulle tjene litt ekstra på prosjektet, men etter nærmere ettertanke er jeg egentlig fornøyd med omdisponeringen mot flere opplevelser og mindre stæsj. Kino, konserter og mat er blant de nye litt høyere utgiftspostene, forteller hun.

Forbrukerøkonom Christine Warloe er enig i at "hurtigmoten" har gjort det lettere å shoppe mye - for alle. For en hundrelapp kan man få nye jeans eller en ny genser. Det gjør det billig å øke garderoben i raskt tempo.

- Men jeg har merket meg at det har kommet en motreaksjon til denne shoppingkarusellen. Shoppestopp-trenden er et flott initiativ som mange har hengt seg på i år, sier Warloe, og peker på at mange shopper så mye at de ofte sliter med dårlig samvittighet.

 



  • 49 prosent sier at de er helt eller delvis enige i at de oppnår en følelse av tilfredshet når de bruker penger på seg selv.
  • 27 prosent er helt eller delvis enige i at de kan kjøpe ting bare fordi de er på tilbud, selv om de egentlig ikke trenger det.
  • 23 prosent sier at de ofte får dårlig samvittighet når de har vært ute og brukt penger på seg selv.
  • 24 prosent feirer gode nyheter med å shoppe.
  • 19 prosent kjøper ofte ting de egentlig ikke trenger.
  • 16 prosent har mange plagg hjemme i skapet som aldri har vært brukt.
  • 13 prosent har en del sports- og fritidsutstyr som de aldri/nesten aldri har brukt.
  • 13 prosent har en tendens til å shoppe hvis de er deprimert for å komme i bedre humør.
  • 8 prosent kjøper ofte ting de egentlig ikke har råd til.
  • Trøsteshopping er mer utbredt blant kvinner. Unge og folk fra Oslo peker seg ut.
  • Unge kvinner kjøpere oftere ting på salg som de ikke trenger.
  • Kvinner har mer dårlig samvittighet og har mer klær i skapet som aldri har vært brukt. Og det er en myte at menn kjøper sportsutstyr som ikke brukes: Kvinner og menn er like gode.

(Kilde: TNS for Nordea)

Mer bevisst
Ane Lindholt tror og håper at hun aldri kommer tilbake på samme "shoppenivå" som før shoppestoppen.

- Jeg har jo ikke tenkt å ha shoppestopp bestandig, men man gjør seg mange tanker rundt dette og jeg har fått et mye mer bevisst forhold til klesjungelen der ute. Det går fint an å handle brukt og låne klær av hverandre i større grad, sier hun.

- En ekstrem omlegging
Lykkerusen et kjøp gir, er som regel kortvarig, påpeker professor Ellen K. Nyhus. Her er grepene som sikrer varig shopping-kutt.

- Det er funnet at det er en sammenheng mellom materialisme og psykisk helse, men det er ikke så lett å vite hva som er årsak og hva som er effekt, sier professor Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder.

Hun har i en årrekke forsket på atferdsøkonomi, økonomisk psykologi og forbrukeratferd.

Nyhus peker på at det kan være negative følelser som lav selvfølelse og usikkerhet som motiverer kjøp dersom en forventer at kjøpet vil gi en positive følelser, mer enn at det er shopping som har ført til de negative følelsene.

En nylig publisert studie fra USA viser at materialister ofte har en høyere forventning til de positive virkningene av det de kjøper enn andre, ifølge professoren.

- Det kan jo forklare hvorfor de da lett lar seg friste til kjøp. Men lykkerusen et kjøp kan gi, er som regel kortvarig, så det er ikke noen effektiv måte å oppnå varig lykke på. Da er det bedre å ta vare på familie, venner og egen helse, sier Nyhus.

- Shoppestopp er en ekstrem omlegging av vaner, men dersom det bidrar til en langsiktig omlegging av vaner, så kan jo effekten vare lenger enn perioden man har shoppestopp, sier Nyhus.

Ofte handler en slik omlegging om at en ønsker å legge om handlevaner til å bli mer miljøvennlige, mer tilpasset husholdningsbudsjettet eller til på fokusere mer på opplevelser og ikke-materielle verdier enn ting, ifølge Nyhus.

Hun mener en periode uten shopping kan bidra til at en finner andre aktiviteter å fylle tiden med slik at en ikke like lett tyr til butikker og handlesentra som opplevelsesarena.

- En bør slutte å tenke på shopping som en fritidsaktivitet, men heller noe man gjør de gangene man trenger noe, sier atferdsøkonomen.

Likevel ser Nyhus at det er ikke så enkelt: Mange handler sammen med venner og shopping er en del av det sosiale samværet med dem.

- Det vil være lettere med en omlegging av vaner da om alle venner blir enige om å endre vaner samtidig. Og det kan også være lurt å unngå å bli eksponert så mye for reklame som hele tiden vil minne deg på hva som frister i butikkene. Så en bør tenke igjennom hvilke reklamer en typisk lar seg mest friste av, og så forsøke å unngå dem, sier Nyhus.

Vis alle stillinger

Les også: «Gratis» fly og hotell for shoppinghelg i London

- Luksus er et skjellsord i Norge

Superbillig London-shopping (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.