Torsdag fikk finansminister Sigbjørn Johnsen overlevert Banklovkommisjonen forslag til ny tjenestepensjonsordning i privat sektor. Forslaget gjelder ikke offentlig tjenestepensjon. På gårsdagens pressekonferanse utelukket imidlertid ikke Johnsen at det kan være aktuelt i fremtiden.
– Det er et forhandlingsspørsmål, så det er opp til partene om de senere vil ta opp igjen pensjonsspørsmålet i offentlig sektor, sa Johnsen.
Debatten i kjølvannet av offentliggjøringen har imidlertid handlet om risikofordelingen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og livselskapene. Mange peker på arbeidstagerne som taperen i det nye pensjonssystemet.
- En trist utvikling
I forslaget slipper pensjonsforvalterne unna kravet om at de må sikre kundene en årlig minimumsrente.
Sjeføkonom Erik Orskaug i arbeidstagerorganisasjonen Unio er skuffet.
- En trist utvikling som skyldes uvilje hos arbeidsgiverne til å ta ansvar for å gi arbeidstagerne en sikker pensjon i fremtiden, sier han til Dagens Næringsliv.
Les også: Forbered deg på å jobbe lenger
Hybridpensjonen
Selv om overgangsreglene ikke er klare, ventes det at den nye ordningen - den såkalte hybridpensjonen - skal ta over for dagens ytelsespensjon. Hybridordningen innebærer en standardmodell og en grunnmodell (se tabell nederst i saken).
Innen ytelsespensjon er det livselskapene som har båret risikoen for at folk lever lenger enn antatt og at avkastningen på pensjonsmidlene blir svak. Det har også ført til en større pensjonsregning for mange bedrifter.
Den nye pensjonsmodellen åpner for flere valg. Orskaug tror imidlertid mange bedrifter vil velge å velte risikoen for avkastning og levealder over på de ansatte. Denne modellen, grunnmodellen, innebærer også at bedriften slipper å føre sine pensjonsforpliktelser som gjeld i regnskapet. For bedrifter som eksempelvis vil ta opp lån i banken kan en slik regnskapsført forpliktelse ha stor betydning.
- Ingen god nyhet for arbeidstagerne, sier Orskaug.
- Ingen reell endring
Banklovkommisjonens leder Erling Selvig mener den nye pensjonsmodellen vil være til det beste for alle parter.
- Formelt har vi flyttet en risiko. Men for min del er jeg slett ikke sikker på at den reelle risikoen er endret vesentlig, sier Selvig til Dagens Næringsliv.
- Hvordan tror du arbeidstakere vil motta forslaget - som blant annet betyr at de må forerede seg på å jobbe lenger?
- Ja, de må foreberede seg på å jobbe lenger. Det er riktignok høyst uklart hva opptjeningstiden blir. Det avhenger jo av når du begynner og når du slutter. Det er klart at det kan tenkes at det i prinsippet blir noe lenger for noen, men samtidig er det mange som bruker fleksibelt uttak. Tjenestetiden i det hele har ikke vært et skrekkelig godt redskap, så det står ikke noe om det i lovutkastet. Det står bare at det er årlig opptjening, sier Selvig til DN.no.
Forskjellene på eksisterende og nye bedriftspensjoner
KILDE: Dagens Næringsliv /Banklovkommisjonen, sjeføkonom Erik Orskaug i UNIO.
Les mer: - En enorm oppgave for fremtiden
- Dagens unge får pensjonssjokk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.