Et av de viktigste målene med den nye pensjonsreformen er å stimulere flest mulig til å stå lenger i arbeid, slik at landet har nok arbeidende personer i forhold til antall pensjonister.
Trenden gjør det tvingende nødvendig å få folk til å utsette inntredenen i pensjonistens rekker: I 1967 var det 3,9 yrkesaktive per pensjonist. I 2003 var det 2,6 og i 2050 vil det være cirka 1,6.
Det er bare ett problem: Nordmenn vil ikke stå lenger i arbeid. Virkelig ikke.
En fersk undersøkelse foretatt av Nordea, viser at hele 84 prosent av de spurte svarer at de ønsker å gå av før fylte 67 år. Tallet er like høyt for aldersgruppen 54-65 som for resten av befolkningen. 36 prosent sier at de vil gå av mellom 62-64 år, og 17 prosent før de er 62 år.
Drømmer oss bort
Og kanskje enda mer oppsiktsvekkende, med tanke på de siste års fokus på behovet for at folk jobber lenger: I en tilsvarende undersøkelse fra 2008 svarte 67 prosent at de ønsket å gå av tidligere enn 67 år. Andelen har altså økt betydelig på to år.
- Jeg tror årsaken kan være at folk har blitt bevisste på valgfriheten den nye pensjonsreformen gir, der man selv kan velge når man vil gå av etter fylte 62 år. Det høres fristende ut, og folk har begynt å drømme. Problemet er at det ofte ikke er grunnlag for drømmene, sier forbrukerøkonom i Nordea, Silje Sandmæl til DN.no.
Den nye pensjonsreformen legger nemlig opp til å straffe dem som går av tidligere økonomisk og tilsvarende belønne dem som står lenger i arbeid. For noen vil det spille pent liten rolle hva de selv har lyst til. De vil ikke ha stort annet valg enn å stå lenge i arbeid, med mindre de kan klare seg på minstepensjon eller har betydelige oppsparte midler.
- For og kunne gå av tidlig, samt realisere drømmene man har som pensjonist, er man nødt til å starte planleggingen tidlig, understreker derfor Sandmæl.
Dagens eldre sitter ikke hjemme og strikker. Silje Sandmæl, Nordea
Begynner sent
Men vi utsetter - til det siste. Det ville i alle fall være en overdrivelse å si at nordmenn flest har klart å omstille seg mentalt til et liv der de i mye større grad enn før blir sin egen pensjonslykkes smed.
Undersøkelsen viser at kun en av fem sparer til pensjon. Blant de helt unge er det nesten ingen som har begynt å tenke på alderdommen, bare ni prosent i alderen 20-29 sparer til pensjon.
Det gjør de dumt i, ettersom tidlig sparestart har enorm betydning for sluttresultatet.
En annen undersøkelse gjennomført for Nordea i 2007 viser at selv blant 54-65-åringer er det bare 35 prosent som har begynt å planlegge pensjonisttilværelsen.
Les saken: Venter du ti år må du spare dobbelt
Realiteten blir derfor trolig at mange av de 84 prosentene som sier de ønsker å gå av tidlig, trolig få seg en svært ubehagelig overraskelse når de innser at de ikke har muligheten.
I alle fall ikke dersom de vil bruke fritiden til alt det dagens pensjons-aspiranter sier de ønsker å gjøre.
- Dagens eldre sitter ikke hjemme og strikker eller plukker poteter i åkeren slik som bestemoren min gjorde, sier Silje Sandmæl, og viser igjen til spørreundersøkelsene Nordea har fått utført.
Vi vil levva livet!
Dagens og fremtidens eldre ser for seg pensjonstilværelsen som en periode der de endelig skal kunne leve livet fullt ut. På topp på ønskelisten står reising og en hel del andre aktiviteter som slett ikke er gratis.
- Mange av dagens eldre har fått seg golf som hobby, og det er ikke billig, påpeker Sandmæl.
Nordea er ikke eneste bank som har påpekt misforholdet mellom nordmenns planer for alderdommen, og hva de vil ha å rutte med hvis de ikke begynnner å spare.
Les også: - Det henger ikke på greip. De lever på en rar planet
Bankene har et åpenbart økonomisk motiv for å oppfordre til sp#229 - de selger selv spareprodukter, aksjefond og lignende. Men at de har et motiv, betyr ikke nødvendigvis at de tar feil når de påpeker at du risikerer å sitte med flere brustne drømmer enn penger når du blir gammel.
Dramatisk inntektsvikt
Fem årskull nordmenn har frist til 1 august til å bestemme seg for hvilke pensjon de skal ha. Faktum er at det nye pensjonssystemet gir betydelig lavere pensjon jo tidligere man går av.
Tror du ikke på det, bør du se selv på disse eksemplene på hvor mye mindre pensjonen blir for de født mellom 1944 og 1948 avhengig om de går av tidlig eller jobber lenger:
Konsekvensen av å gå av tidlig - kvinne (årslønn 408.000)
Konsekvensen av å gå av tidlig - mann (årslønn 468.000)
Konsekvensen av å gå av tidlig - høy lønn (årslønn 874.572)
Kan bli ny reform
Men er alle våre problemer løst bare vi sørger for å spare nok til at vi kan oppfylle våre drømmer om å gå av tidlig og leve ut våre dyre fritidsdrømmer?
Både ja og nei, analyserer Silje Sandmæl.
- Utfordringen er selvsagt at blir nordmenn for flike til å spare, slik at vi kan gå av når vi ønsker det, altså tidlig, vil vi få problemer med å finansiere pensjonsutbetalingene fra Folketrygden. Altså kan vi få enda en ny pensjonsreform som gir en enda lavere pensjonsutbetaling, sier hun.
Hvor sannsynlig det er, er selvsagt vanskelig å si. Men ett er sikkert, mener hun.
- Dersom alle de 84 prosentene som sier de vil gå av med pensjon før de er 67 år faktisk gjør det, så blir det svært utfordrende for pensjonssystemet.
Les også: Du kan få fem år som søkkrik
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.