- Jeg trodde jeg skulle komme ut herfra med to streker under svaret om hva jeg får i pensjon om 15 år, men det skjønner jeg ikke er mulig, sier Ole Vidar Nilsen.
Han ser på den store pc-skjermen hvor rådgiver Anne Line Wagle har plottet inn de viktigste tallene for Nilsens pensjonsregnskap. I sykkeltøyet, rett fra jobben i Det Norske Veritas på Høvik utenfor Oslo, har han tatt seg tid til å stoppe hos Nordea i Sandvika for å ta en «pensjonssjekk» som han kaller det.
Les også på DN.no nå: Dette er dine fem største økonomiske bekymringer
Jobbet i utlandet
– Jeg kom vel i en slags midtlivskrise da jeg fylte 50 år, og følte behov for å vite hvordan det sto til på pensjonsfronten. Det er litt som å ta en pulssjekk hos legen hvert femte år, smiler Nilsen. Wagle sier Nilsen ikke er den eneste som kommer for å få pensjonsvisshet.
– Det er et rush av henvendelser nå. Mange er svært usikre på hvordan de ligger an, sier hun.
For Nilsen kom den største overraskelsen da Wagle skulle finne ut hvor mye han ville få i pensjon fra folketrygden.
Nilsen har de siste 12 årene jobbet hos Veritas, men før dette jobbet han en rekke år som leder og konsulent i utenlandske selskaper utenfor Norge.
Dermed har han bare 18 års opptjening i folketrygden. Det inkluderer 12 år hos Veritas etter at han kom tilbake fra utlandet. De andre seks årene er deltidsstillinger i studietiden på lav lønn, så opptjeningen til pensjon fra disse årene er minimal.
– Utenlandsopphold er en skikkelig pensjonsfelle. Det er jo slik at man kan ikke kan gå av med pensjon før 67 år, hvis man ikke har tjent opp nok i folketrygden, sier Wagle.
For å kunne gå av før 67 år, må man ha tjent opp stor nok pensjonsbeholdning til at du får utbetalt en såkalt minstepensjon; rundt 150.000 kroner, eventuelt må man ha 40 års opptjening.
– Der røyk planen om å gå av rundt 65 år, sier Nilsen.
Et annet usikkerhetsmoment for Nilsens pensjon er ytelsespensjonsordningen han har gjennom sin arbeidsgiver i Veritas. Det er ventet at det vil skje store endringer i denne ordningen de nærmeste årene. En mulighet er at ordningen konverteres til en variant av innskuddspensjon. Det vil si en at du selv får ansvaret for avkastningen på pensjonsinnbetalingen fra arbeidsgiver.
– Det snakkes mye om pensjon om dagen, og mange er usikre på hvordan blir fremover, sier Nilsen.
Han tror det er best å ta grep om pensjon selv.
– Det jeg nå endelig har skjønt er at du ikke kan regne med at «alle andre» betaler pensjonsregningen for deg, sier han.
Boliger til barna
I selskapene Nilsen jobbet for i utlandet var det ikke pensjonsordninger, men da han i en periode var ansatt i det franske oljeselskapet Total fikk de tilbud «om noe pensjonsgreier».
– Men vi kunne også velge å få utbetalt en kontantsum i istedenfor en pensjonsplan i Frankrike, og det var mer fristende på den tiden, innrømmer Nilsen.
Han var imidlertid fornuftig og investerte pengene i eiendom i Norge. Nilsen har to leiligheter for utleie nå.
– Jeg har tenkt på det som pensjonssp#229en min, men så ble jeg minnet på at når jeg går av med pensjon så er de tre barna mine i alderen hvor de trenger hjelp i boligmarkedet. Dermed forsvant den tanken, smiler Nilsen.
Anne Line Wagle sier det er mange som tenker på boligen eller annen eiendom som en form for pensjonssp#229.
– Men da må de tenke på at man vil trenge et sted å bo som pensjonist også, og hvis man i tillegg vil hjelpe barna inn på eiendomsmarkedet, er det ikke mye igjen av den pensjonssp#229en, sier hun.
Les også på DN.no nå: Dette er dine fem største økonomiske bekymringer
Må spare mye selv
På siste side i pensjonsprogrammet Nordeas rådgiver bruker, blinker det et tall på 23.300 kroner. Det er det programmet har regnet ut at Nilsen må spare i måneden hvis han skal ha en pensjon som tilsvarer inntekten han har i dag. Sparebeløpet speiler at Nilsens inntekt er høy. Det er ikke aktuelt for Nilsen å spare så mye.
– Nei, nei, jeg trenger ikke så høy inntekt, så så mye skal jeg ikke spare, sier Nilsen.
En grunn til å legge inn høy sp#229 på Nilsen er at hans kone, som er utenlandsk, har også svært få år opptjening i folketrygden, så for å kompensere for hennes fremtidige lave pensjonsnivå, kan Nilsen spare mer. Men rådgiver Wagle er enig i at det er urealistisk sparenivå.
– Det er mer realistisk å legge opp til en sp#229 som vil gi han halvparten av dagens inntekt. Det er jo fortsatt en bra inntekt, sier hun. For å oppnå dette, må Nilsen spare 7000 kroner i måneden.
Wagle anbefaler å plassere pengene i en fondskonto.
– Det er greit, sier Nilsen.
Han plukker opp sykkelhjelmen og takker rådgiveren for de to møtene de har hatt den siste uken.
– Til å være en som ikke har brydd seg det døyt om pensjon de første 50 årene av mitt liv, så har det begynte å demre for meg nå. Dette har vært en fin modningsprosess. Fint å ha noen proffe å spille ball med. Nå får spareplanen dure og gå, så får jeg ta en sjekk igjen om noen år, sier Nilsen.
Les også: Superlønnsom pensjonsp#229 kan bli pensjonsfelle
Friåret
– Har du vært ute og reist eller tatt deg et sabbatsår vil du måtte jobbe 1 år (eller tilsvarende perioden du har vært borte) ekstra for å oppnå samme pensjon. Dersom lønnen din i dag utgjør kroner 450.000 vil et friår uten lønnsinntekt medføre at du går glipp av kroner 81.450. Du vil i tillegg gå glipp av opptjeningen i tjenestepensjon.
Korte arbeidsforhold
– De fleste pensjonsordninger krever at medlemmet er i bedriften en viss tid for å kunne få rettigheter til pensjonsordningen. Du må normalt være ansatt mer enn ett år for å få med deg oppspart pensjon når du slutter i bedriften. Har du kortere ansettelsestid kan du risikere å få ingenting med deg. I noen ordninger er det enda lengre tid.
Arbeid i utlandet
– Du er i prinsippet ikke medlem i folketrygden når du har vært i utlandet lenger enn 12 måneder, eller oppholder deg i utlandet lenger enn 6 måneder pr år i to eller flere år på rad. Da er du ikke omfattet av folketrygdloven og tjener heller ikke opp norske pensjonspoeng. For nordmenn som arbeider i utlandet vil det derfor være viktig å sørge for frivillig medlemskap i folketrygden eller å få kompensert dette gjennom lønn eller andre ordninger.
Selvstendig næringsdrivende
– Selvstendig næringsdrivende vil kun få pensjon gjennom folketrygden, og er avhengig av å tegne egen privat pensjonssp#229. Med bare utbetaling fra folketrygden kommer denne gruppen svært dårlig ut.
Ved konkurs i bedrift
– Har du jobbet for en bedrift som har gått konkurs og ikke har mottatt lønn og fått innbetalt pensjonsrettigheter må du søke om dette gjennom lønnsgarantifondet. Du kan få utbetalt utestående pensjonsytelser for maksimalt seks måneder. Du kan også miste f.eks. rettigheter til afp hvis bedriften går konkurs.
Byttet jobb
– Hvis du har byttet jobb uten å sjekke pensjonsordningen, kan du gå i fellen. Har du f.eks. gått fra en ytelsesordning til en innskuddsord-ning kan du tape på dette, spesielt om du ikke har opptjent full opptjening i ytelsesordningen. Det samme gjelder hvis du har jobbet i en AFP-bedrift, men byttet til en bedrift uten afp.
Skilsmisse og samlivsbrudd
– Ved et samlivsbrudd vil du som har gått hjemme med barn eller jobbet deltid tapt pensjonsopptjening og det bør du sikre at du får kompensasjon for. Få det derfor ned på papir, skriv en ektepakt hvis du er gift og en samboerkon-trakt hvis du er samboer.
Ymse tillegg
– Normalt får man ikke pensjon for tillegg (spesielt i ytelsesordninger), og man må derfor sjekke om pensjonsopptjening gjelder for bonus, godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Hvis din lønn er bonusbasert eller at du har mange godtgjørelser i din jobb bør du ta dette i betraktning når du ser på hvordan din pensjonsøkonomi blir.
Kilde: DNB. Sjekk ogsåwww.nav.no/din pensjonog www.norskpensjon.no
Les også:
Norske gründere får smuler i pensjon
Du kan ikke forhandle deg til bedre pensjon enn den kollegaen din har
900 kr i måneden nok til å gå av ved 67
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.