- Strengere retningslinjer for boliglån vil først og fremst ramme unge førstegangsetablere som ikke får hjelp fra foreldre til boligkjøp, og i begrenset grad redusere presset i boligmarkedet, sier Arne Hyttnes, administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).
Finanstilsynet la i dag frem forslag til nye retningslinjer for bankenes utlånspolitikk. Mens bankene i dag anmodes om å kreve minst ti prosent egenkapital, foreslås nå kravet økt til 15 prosent. I tillegg innføres det nå regler som tar sikte på å begrense tilgangen på avdragsfrihet for dem med lån over 70 prosent av boligens verdi.
Les sakene:
Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital
Betaler «mer» for bolig enn i 1987
Her er Peter Battas løsning på den norske boligboblen
- Nå blir boligmarkedet i byene kun for rike 50-åringer
Men ingen av tiltakene er i nærheten av å treffe kjernen i problemet, mener Hyttnes.
- Presset i boligmarkedet skyldes først og fremst en ekspansiv penge- og finanspolitikk og gunstig skattemessig behandling av bolig, i tillegg til lav boligbygging i forhold til befolkningsveksten, mener han.
- Virker ikke
Boliger skattelegges i Norge gunstigere enn andre aktivaklasser, blant annet med lave ligningsverdier og skattefritak på gevinst ved salg.
Hyttnes mener den nå foreslåtte medisinen har vært prøvd før, uten hell.
- Vi har lang erf#229 med at tilbudsbegrensninger i kredittmarkedet ikke virker, men fører til kredittlekkasjer, feilprising og feilallokering, sier Hyttnes.
Tiltaket med høyere krav til egenkapital utlignes samtidig ved at norske kommuner gir stadig mer i startlån, for å hjelpe folk inn på boligmarkedet.
Finanstilsynet har lovet at de vil lytte til blant andre finansnæringen før de innfører de foreslåtte tiltakene.
FNO-sjefen har allerede tilbakemeldingen til Finanstilsynet klar: Gjennomføres de nye tiltakene, blir det enda større klasseskille i boligmarkedet.
FNO viser til erf#229ene etter at Finanstilsynet i mars i fjor innførte forskriften om minst ti prosent egenkapital.
- Unge mennesker med ellers like inntektsforutsetninger, og dermed lik betjeningsevne, har ulike muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet, avhengig av oppspart egenkapital eller foreldre som kan stille opp med penger, sier Hyttnes, og peker på en økende tendens til at foreldrene låner penger, for så å låne ut til sine boligkjøpende barn. De som ikke har denne muligheten, henvises til leiemarkedet, selv om gjeldsbetjeningsevnen er den samme. Dersom Finanstilsynet velger å stramme inn retningslinjene, vil denne utviklingen forsterkes, sier Hyttnes.
FNO mener derfor at bankene må få lov til å legge større vekt på inntekt enn egenkapital.
- Det stilles i dag strenge krav til betjeningsevne, og det legges inn gode buffere ved låneutmålingen. Lånekundens betjeningsevne er, og bør fortsatt være, det viktigste kriteriet ved vurderingen av en lånesøknad, understreker Arne Hyttnes.
DnB Nor klare for nye regler
I Norges største finanskonsern, DnB Nor, er de også skeptiske til hvor effektivt de foreslåtte innstramningene vil være. Banken fremholder at de uansett vil følge retningslinjene.
- DnB Nor er nok blant de bankene i Norge som ligger tettest opp mot de nye kravene allerede, sier informasjonsdirektør i banken, Thomas Midteide.
Av bankens totale utlån til bolig, er 82 prosent med pant i boliger hvor lånegraden utgjør mindre enn 75 prosent av boligens verdi, ifølge bankens egne tall.
Hvor stor andel av nye lån som gis i dag som tilfredstiller kravet om 15 prosent egenkapital, vil ikke DnB Nor gi ut tall på. Heller ikke hvor stor del av lånene som gis med avdragsfrihet.
- Men vi kommer uansett til å justere oss etter de retningslinjene som blir gitt, forsikrer Midteide.
Han er samtidig helt enig med FNO i at forslagene vil gjøre det enda vanskeligere for de svakest stilte gruppene i boligmarkedet.
- Nå blir det om mulig enda viktere å starte tidlig med å spare seg opp egenkapital.
Vil bruke skjønn
I den sammenhengen mener banken det er på sin plass å kreve kraftig utvidelse av ordningen med Boligsp#229 for ungdom (BSU). I dag kan man spare inntil 150.000 kroner, og få 20 prosent av beløpet trukket fra på skatten.
- Med dagens tak er man ikke i nærheten av å få nok egenkapital til en normal leilighet. I I takt med strengere reguleringer, må derfor BSU-ordningen forbedres.
DnB Nor er uenig med dem som mener økning av BSU-grensene kun vil være en løsning for de allerede bemidlede.
- Tvert om. De som har rike foreldre trenger jo ikke spare i BSU, de får pengene de trenger til egenkapital.
Selv om DnB Nor vil rette seg etter retningslinjene fra Finanstilsynet, understreker de at reglene har en viss fleksibilitet.
- Vi gjør en grundig gjennomgang av hver enkelt lånesøknad, der vi blant annet tester om låntageren tåler fire prosentpoeng høyere boliglånsrente. Men er det for eksempel en siste års jusstudent med utsikter til både sikker jobb og høy lønn, er det mulig å bruke skjønn.
Dersom en låntager kan stille med tilleggssikkerhet, er det et annet moment som kan bli tatt hensyn til, opplyser Thomas Midteiede.
Les også:
Her er Peter Battas løsning på den norske boligboblen
Betaler «mer» for bolig enn i 1987
Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.