Våre fremtidige pensjoner var ett av temaene under Finansnæringens dag på Oslo Plaza tirsdag.
De som håpet at sesjonen skulle fjerne all tvil om hvordan pensjonsreformen vil slå ut for fremtidens pensjonister ble muligens noe skuffet.
- Innskuddspensjoner er ikke palmer og pensjoner som blir knust. Dagens og fremtidens innskuddspensjoner kan minst konkurrere med dagens ytelsesordninger, konkluderte den første innlederen, forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.
Men i den grad noen pustet lettet ut, fikk usikkerheten ny næring allerede da neste innleder fikk ordet.
- Mange jeg møter jekker seg opp og sier at de er sikret en god pensjon fordi de har obligatorisk tjenestepensjon. Men det er keiserens nye klær, sa pensjonsøkonom i Sparebank 1 Gruppen, Kristin Myrmo.
Solskinn til alle
Forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand titulerer seg selv som pensjonsoptimist. I dagens foredrag gjorde han det klart at gitt visse forutsetninger vil den nye pensjonsreformen sikre alle i privat sektor en solskinnstilværelse som gamle.
Han understreker at hele pensjonsreformens hensikt er å spare staten for penger. Men, mener han, de som skjønner visse elementære forhold, kan sikre seg en fantastisk god pensjon med dagens og fremtidens regelverk.
- Gitt alt annet likt, blir det dårligere pensjon, men du kan gjøre grep selv som påvirker den, sa Dyre Haug.
Forutsetningen er følgende:
- Du må følge med selv
- Du må velge rett arbeidsgiver
- Du må planlegge i god tid
Først må folk forstå hvordan pensjonssystemet fungerer. Og det er ikke så vanskelig, mener Dyre Haug.
- Hvis du blir pensjonist og ikke får det du ventet, er det fordi du ikke har fulgt med og gjort som jeg sa.
Han viser til at all informasjon du trenger for å forstå systemet er lett tilgjengelig på blant annet Nav.no.
- Det som er så kjempefint er at det er så mange fine hjelpemidler, som gjør det fantastisk lett å følge med!
Han mener at det viktigste man forstå er at den nye pensjonsreformen bygger på at alle bygger opp hver sin pensjonsformue som man kan disponere selv som pensjonist.
Ditt ansvar overfor arbeidsgiveren
Men for å få fart på oppbyggingen av pensjonsformue, er det avgjørende å velge riktig arbeidsgiver. Enten velger du en som har en god pensjonsordning fra før, eller må du og de andre ansatte sette seg inn i saken og stille krav.
- Hvis dere er en gjeng som synes at dette ikke er så interessant, blir det dårlig pensjon, slår han fast.
Om man til slutt skjønner hvor viktig det er å forvalte pensjonsformuen sin riktig, kan pensjonsformuen bli mer enn anstendig til slutt.
- Er innskuddspensjon roten til alt ondt? Nei, porteføljene har slått lønnsvekst og klart seg gjennom finanskrisen. De virker akkurat som de skal. Velkommen til fremtidens verden. Jeg vil på vegne av pensjonsoptimismene si: Det blir et liv på solsiden! avsluttet Dyre Haug.
Folk skjønner ikke et skvatt
Men så tok altså pensjonsøkonom i Sparebank 1 Gruppen, Kristin Myrmo, ordet.
Det første hun gjorde var å slå fast at i den grad pensjonssystemet er mulig å forstå, er det i alle fall mange som ikke gjør det.
- Folk skjønner ikke et skvatt, det er veldig mange som surrer og ordner. Forvirringen skyldes nok at de sauser alt dette sammen, at de ikke skjønner forskjellene på folketrygd, tjenestepensjoner og privat sp#229, sa Myrmo.
Ingen skal beskylde henne for å ikke forstå systemet selv - hun har fortid som fagsjef for pensjonsreformen i Nav.
Som pensjonsøkonom i Sparebank 1, er hun ikke like optimistisk på vegne av fremtidens pensjonister som hennes kollega i Storebrand, Knut Dyre Haug.
Rett nok kan man ganske riktig påvirke sin pensjon ved å velge arbeidsgivere med gode ordninger, eller kjempe frem bedre ordninger der man er.
De fleste får nesten ingenting
Med de nye forslagene til tjenestepensjonsregler, kan arbeidsgiverne spare inntil 26,1 prosent av lønnen til den ansatte. I dag er maksgrensen åtte prosent av inntekten.
Men rundt halvparten av dagens arbeidstakere har tjenestepensjoner med minimumssatser, der arbeidsgiver bare sparer de lovpålagte to prosentene av lønnen din. Og selv om disse i fremtiden kan gi mye, mye bedre tjenestepensjon, tror ikke Myrmo at mange får det.
- De bedriftene jeg møter, trenger ikke å bry seg om banklovkomisjonen i det hele tatt. De sier: So what, du har to prosent. Det er ikke for å være negativ til banklovkommisjonens forslag til nye regler, men jeg er en realist fra Vestfold, sa hun.
Myrmo tror at de som i dag har minsteordningen ikke får noe mer selv om maksgrensene økes. Skal mange få mye mer, må minstesatsene opp, mener hun.
- I dag er det slik at hvis ikke bedriften vil, trenger de ikke gjøre noenting.
Beregninger Sparebank 1 har gjort, viser at den obligatoriske tjenestepensjonen bare vil utgjøre rundt fem prosent av lønnen hvis man går av ved 62, og knapt ti prosent av lønnen hvis man står i jobb til 67.
Får man dagens makssatser i innskuddspensjon (inntil åtte prosent av lønn), kan tjenestepensjonen utgjøre rundt 15-30 prosent alt etter når du går av.
Superpensjon i teorien
De nye foreslåtte makssatsene kan definitivt gi den fantastiske solskinnspensjonen Knut Dyre Haug i Storebrand snakker om. Da kan tjenestepensjonen utgjøre 20-45 prosent av lønn, på toppen av pensjonen fra folketrygden.
- Jeg håper jo at bedriftene jekker opp pensjonene. Men dette er hva jeg tror kommer til å skje: Ingenting, konkluderer pensjonsøkonom i Sparebank 1 Gruppen, Kristin Myrmo.
Les også:
Dyre aksjefond kan gi høyere pensjon - hvis du tør ta økt risiko for tap
Gikk rett i pensjons-fellen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.