Med en unormalt svak norsk krone mot en rekke utenlandske valutaer, er det mange som nå lar seg friste av gevinstmulighetene som ligger i valutalån.
En av dem som allerede har tatt sjansen er Svein-Egil Lund (42).
- Jeg lå lenge og ventet, for timingen er viktig. I slutten av november gikk jeg inn med to millioner kroner i sveitserfranc. Det viste seg å være litt for tidlig, sier Lund til DN.no.
Da han valgte å slå til, sto den sveitsiske valutaen i 5,85 norske kroner. Historisk sett høyere enn normalt, og et fall tilbake til mer normale nivåer ville ikke være utenkelig.
I stedet føk sveitserfrancen ved juletider i fjor til værs med en hel krone mot den norske - i stikk motsatt retning av hva "alle" hadde spådd.
Les også: Slik kan boliglånet ditt falle 500.000 av seg selv
- Det var ikke særlig trivelig. Men jeg sov godt om natten fordi jeg visste at jeg hadde mulighet til å dekke et eventuelt tap, sier han.
Sparer også renter
I ettertid er han glad han hadde is i magen og ikke gikk ut av lånet. Hadde han gjort det da kursen stod på sitt høyeste i romjulen, ville han tapt 300.000 kroner på en eneste måned.
Nå er valutaen tilbake til nivået der han gikk inn i november, slik at han kan gå ut med uten særlig tap eller gevinst på lånet.
- Jeg kan gå ut av sveitsisk valuta og over i norsk på sekundet hvis jeg vil, og i min bank koster det ingenting. Men jeg gjør det ikke, for jeg har et litt mer langsiktig perspektiv.
Om han ikke så langt har vært i posisjon til å ta valutagevinst på lånet, har Lund hele tiden spart en hel del på det lave rentenivået i Sveits.
- Jeg har vel spart mellom fem og åtte tusen kroner i måneden i renteutgifter, totalt drøyt 25.000 kroner anslår Lund.
Ble advart om risikoen
Men det er valutagevinsten, ikke rentegevinsten, som er hovedmålet.
Er jeg heldig, kan jeg tjene 300.000 til 350.000 kroner i løpet av et år eller to Svein-Egil Lund
- Endring i valutakursen kan jo utgjøre 12-20 prosent av lånet på to millioner. Er jeg heldig, kan jeg tjene 300.000 til 350.000 kroner i løpet av et år eller to, sier Lund.
Som plattformarbeider i Nordsjøen tjener han godt over gjennomsnittet i Norge. Banken hans, Sparebank 1 - SR-Bank i Stavanger, har vurdert privatøkonomien hans som sterk nok til å tåle risikoen for tap på et valutalån.
- Banken var dessuten nøye med å ta opp dette med risikoen med meg. Dette kan ikke sammenlignes med enkelte norske bankers salg av strukturerte spareprodukter, der man er blitt lovet gull og grønne skoger. Her går jeg inn med åpne øyne, vel vitende om riskoen, sier han.
Lar seg ikke friste
Faste Strømmevold (53) er kollega med Svein-Egil Lund. Han har fått med seg diskusjonen om valutalån, og selvsagt notert seg at det snakkes om mulig gevinster i hundretusenkronersklassen.
Likevel har han ikke latt seg lokke utpå før, og han akter ikke å gjøre det nå heller, uansett hvor lukrativt det kan fremstå.
- Jeg kan vel egentlig ikke nok om det. Det kan man for så vidt si om aksjer også - når kan du egentlig nok? Men med valutalån føler jeg at jeg er på alt for tynn is til å kunne hive meg inn på det, sier han.
Dessuten har han både sett advarslene fra ekspertene, og med egne øyne sett skrekkeksemplene på illle det kan gå.
- Valutaer kan svinge veldig fort, og i en helt annen retning enn det du forventer. Det har vi sett mange eksempler på. Man skal ikke langt tilbake for å finne at dollaren stod veldig lavt, og ingen hadde spådd at den skulle gå opp i den grad vi har sett, sier Faste Strømmevold.
Som gjennom tradisjonell, langsiktig tjen-penger-betal-ned-på-lånet-strategi over mange år, nå sitter med et veldig lite boliglån...
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.