Norges Bank kuttet styringsrenten med et halvt prosentpoeng like før jul. Likevel har ingen norske banker kuttet sine utlånsrenter tilsvarende mye.

Grunnen er at bankenes finansieringskostnader har økt kraftig. I noen tilfeller må bankene nå betale mer for å låne inn markedsfinansiering enn de tar i betaling fra sine boliglånskunder.

Vil være konkurransedyktig
- Det er ikke noe i det vi frem til i dag har sett som skulle tilsi at boliglånsrenten skal ned, sa DNB-sjef Rune Bjerke på bankens kvartalspresentasjon tidligere denne uken.

Men han utelukker likevel ikke at det kan komme til å skje.

- Vi vet ikke hva som kommer til å skje i morgen, neste uke og månedene fremover.

- Og vi har til hensikt å være konkurransedyktige legger han til.

Tar seg dårligere betalt
Faktum er likevel at DNB i dag tar seg dårligere betalt for å låne ut penger til boligformål enn for ett år siden. Rentemarginen på boliglån var 0,2 prosentpoeng lavere i fjerde kvartal ifjor enn i tilsvarende periode året før.

Det er likevel ikke ensbetydende med at banken blir nødt til å sette opp renten. Men Bjerke vil heller ikke utelukke at det også kan skje.

- Vi er nødt til over tid å ha en margin på både boliglån og andre lån som reflekterer det som er våre langsiktige innlånskostnader. Men her kan vi ikke svinge for mye fra dag til dag, uke til uke, måned til måned. Her må vi gå balansert frem, sier Bjerke til DN.no.

Må hente 40 prosent i markedet
I tillegg til innskudd fra kundene må bankene finansiere sine utlån til bedrifter og privatpersoner ved å låne inn inn penger i finansmarkedet, såkalt funding. Det er kostnaden ved denne finansieringen som i stor grad bestemmer hvilken rente du får på boliglånet ditt.

Krisen i Europa har gjennom høsten og vinteren ført til at både pengemarkedsrenten og det såkalte risikopåslaget som bankene må betale for slik finansiering har steget kraftig. Ifølge tall fra Norges Bank var renten på bankenes boliglånsfinansiering i markedet i gjennomsnitt høyere enn renten på nye boliglån mot slutten av fjoråret.

DNB har til en viss grad klart å bøte på dette forholdet ved å øke innskuddene fra kundene. Ved utgangen av fjerde kvartal var innskuddsdekningen på 57,8 prosent, en oppgang fra 54,8 prosent året før. Innskudd fra kunder er enn langt rimeligere finansieringsform enn markedsfinansiering.

Mer innskudd
Men banken må fortsatt finansiere mer enn 40 prosent av sine utlån i markedet. Den samlede finansieringskostnaden er avhengig av hvor lang løpetid finansieringen har. Enkelte av markedslånene kan for eksempel ha blitt tatt opp før finanskrisen slo til i 2008 og dermed være langt rimeligere enn lån som blir tatt opp i dag.

Marginalkostnaden som bankene er stilt overfor i markedet i dag er imidlertid betydelig høyere enn det som tradisjonelt har vært tilfellet.

Tremåneders pengemarkedsrente, som er renten bankene betaler for å låne penger av hverandre i tre måneder, ble tidligere brukt som en referanse for hvor mye bankene måtte betale for lengre innlån i markedet.

Kriserenter
Mens det tidligere stort sett var styringsrenten som i stor grad bestemte nivået på pengemarkedsrenten, har finansuroen ført til at det er blitt langt større påslag enn normalt i denne renten. I tilelgg må bankene betale en risikopremie over pengemarkedsrenten for å låne inn penger på lengre løpetider. Tidligere var denne premien nesten null.

Vis alle stillinger

- Det som er viktig for oss er å få våre kunder til å forstå at en ting er Norges Banks rentenivå, en annen ting er rentenivået på pengemarkedsrenten, et tredje poeng, som kanskje er det viktigste, er å se på pengemarkedsrenten pluss risikopåslaget som bankene, inkludert oss selv, må betale når vi låner penger i markedet, forklarer Bjerke.

- Det å skjele til alle de tre størrelsene er noe vi må gjøre hver dag når vi setter boliglånsrentene, legger han til.

Les også:
Så mye koster boliglånet ditt
Dette driver den norske boligprisboomen
<b>- Aldri vært mer fornuftig å binde renten</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.