What happened to the Norwegian consumer? spør senioranalytiker Katrine Godding Boye i dag i en forbløffet kommentar til den siste statistikken over detaljhandel i Norge.
Mens Nordea spådde at kjøp av klær, sko, elektronikk, hvitevarer, møbler og andre fysiske goder (unntatt bil) skulle øke med 1,5 prosent i november, så steg den bare 0,2 prosent.
- Stusselig! Det var dårlige greier, sier Boye til DN.no - og legger til:
- Men veldig interessant.
Stikk i strid med teorien
For tendensen med svak omsetning i detaljhandelen i Norge har pågått siden i sommer. Faktisk har nordmenn redusert forbruket sitt av ting i tredje kvartal, og ligger an til å gjøre det også i fjerde, med mindre desembertallene blir ekstremt gode.
Det interessante med tallene er for det første at det stemmer dårlig med økonomisk teori. Nordmenn vasser i penger. Lønningene øker mye mer enn prisene, nesten alle har jobb, renten er lav og i årene fremover er det knapt en økonomisk bekymring å se ifølge de fleste prognoser.
Du får over 50.000 kroner mer i lommeboken
All tidligere erf#229 tilsier at vi da kaster oss i bilene, kappkjører til kjøpesentrene og fyller opp bagasjerommet og takgrinden med nye ting. Ny tv, nye møbler, mer klær, kjøkkenutstyr, fylle opp frys og kjøl.
Men hva gjør vi? Vi sparer!
Den gode nyheten er at dette kan utsette Norges Banks planlagte rentehopp, mener Nordea.
Har vi nok ting?
Vår sparerate og vårt forbruk av ting ligner faktisk snarere på det vi ser i land rundt oss hvor det virkelig er grunn til å stramme inn livremmen, mener Boye.
Dette er helt i tråd med hva Chicago-økonomen og nobelprisvinner Milton Friedmans permanente inntektshypotese. Når man forventer en fremtidig nedgang i inntekt eller formue, tilpasser man konsumet og investeringen i dag.
Den høye, og økende, spareraten er et tegn på nettopp det, at nordmenn forbereder seg på en kald vinterdag, ved å bygge økonomiske bufre. At vi samtidig bruker mer penger på tjenester er noe mer vanskelig å forklare.
- En spekulasjon kan være at det er en form for belønning. At vi øker gledeskonsumet, kjøpet av nytelsesprodukter som spa, reise og lignende, i en hektisk hverdag. Det er lettere å utsette kjøp av ting, som vaskemaskin og lignende.
- Det er litt uforståelig. Vi oppfører oss på en helt annen måte enn det som karakteriserer vår økonomi, fastslår hun.
- Kan det rett og slett tenkes at vi har nok materielle ting? At kles- og kjøkkenskap er fulle - bodene likeså - at det holder med to flatskjermer og mer enn en sykkel hver i kjelleren?
- Det er mer et spørsmål for sosiologer å svare på. Til en viss grad kan det være effekten av det. Men forbruket av varer burde øke noe når inntektene går opp - ikke bare fordi vi ønsker oss flere ting, men også bedre ting, sier Boye.
Hun understreker at det er for tidlig å fastslå noen trendendringer på bakgrunn i de siste kvartalstallene. Men hun merker seg en annen interessant ting i statistikken: Mens vi bruker mindre penger på ting og sparer mer, bruker vi samtidig mer penger enn før på tjenester, som spa, reiser og opplevelser.
- Så for norsk næringsliv samlet sett, er ikke en slik utvikling nødvendigvis noe å frykte?
- Nei, hvis vi bruker mer penger på tjenester i Norge, vil det kunne gi gode bidrag til veksten i norsk økonomi. Da vil pengene gå til en sektor som er arbeidsintensiv og slik sett kan øke sysselsettingen, sier Nordea-analytikeren.
- Usannsynlig interessant
Analyse- og meningsmålingsbyrået Opinion Perduco publiserer jevnling det såkalte Forbrukermeteret - som måler stemningen blant norske forbrukere.
Deres tall viser at den såkalte forbrukertilliten har vært stabil høy i Norge over lang tid. Det er en indikator økonomene legger stor vekt på når de spår høyere materielt forbruk i Norge.
Seniorrådgiver i Opinion, Ola Gaute Aas Askheim, lar seg derfor både overraske og fascinere av at den fysiske kjøpefesten vår i stedet synes å dabbe av.
- Ingenting skulle tilsi fall i forbruket. Det ville derfor være et usannsynlig interessant spørsmål å stille til det norske folk: Er opplevelsen at nå har det vi trenger til hus og heim. Det skulle ikke forbause meg om det ligger noe der. De fleste av oss har jo egentlig vesentlig mer enn vi trenger, sier han.
BI-professor Tor W. Andreassen ved institutt for markedsføring, tror derimot ikke på teorien om at vi nå har nok ting . Se egen ramme til høyre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.