Mange norske fondssparere har fått litt å tenke på etter den siste tids tilbakevendende uro på verdens børser. Noen har tydeligvis bestemt seg for å tenke - og handle - nytt.
Ifølge statistikk fra Nordnet var det stor aktivitet blant kundene i mai. Til sammen kjøpte Nordnets kunder for 48,5 millioner kroner mer enn de solgte for.
Samtidig var det uvanlig klart hva som er hot og not.
Omsetningsrekord
Kundene solgte aksjefond for 53 millioner kroner mer enn de kjøpte for, mens de storhandlet rentefond for 100 millioner kroner mer enn det ble solgt for. Til sammen gav dette en solid ny månedsomsetningsrekord for Nordnet, opplyser selskapet.
Trenden med at flere vanlige fondssparere ser på rentefond som en gyllen middelvei mellom banken og aksjemarkedet har vart en stund - og ser nå ut til å forsterke seg ytterligere.
Det er kanskje ikke så rart. For mens renten i banken lenge har ligget nær rekordlave nivåer og uroen i aksjemarkedene på ingen måte ser ut til å ha gitt seg - eller kommer til å gi seg med det første - leverer flere norske høyrentefond solid avkastning.
Bare fem måneder ut i året har de norske høyrentefondene Holberg Kreditt, Arctic High Return og Alfred Berg Høyrente allerede gitt mellom 4,5 og 9 prosent avkastning.
"Aksjeavkastning" i rentefond
Forvalter av Alfred Berg Høyrente, Arne Eidshagen, utelukker ikke at fondet kan gi rundt ni prosents avkastning også i årets andre halvdel og dermed ende opp på rundt 18 prosents avkastning.
- Men et mer nøkternt anslag vil være at fondet ender på rundt 12-13 prosent dersom man legger til grunn seks prosent påløpte renter resten av året, og trekker fra noen prosent for mislighold, sier Eidshagen til DN.no.
Det vil uansett være en fantastisk avkastning sammenlignet med de beste rentetilbudene i banken - og en avkastning få ville klaget over selv etter et godt år i aksjemarkedet. Noen stor sensasjon ville det derimot ikke være. Fondet har gitt 13 prosent annualisert (årlig) avkastning de siste tre årene - og plasserer seg dermed som fondet med åttende høyeste annualiserte avkastning siste tre år av alle 361 norskregistrerte verdipapirfond på Morningstars oversikt.
Men den onde tvillingbroren til høyere avkastningsmuligheter er som kjent høyere risiko. Selv om høyrentefond anses som langt mindre risikofylt enn aksjefond, er det definitivt større fare for tap sammenlignet med trygg banksp#229. En viktig årsak til den gode avkastningen er at fondet baserer seg på utlån til bedrifter som har behov for finansiering ut over hva de får låne i bankene. Dette er virksomheter med lav kredittverdighet - som må betale høy rente - men der risikoen for mislighold også er tilstede.
Tryggere, men ikke trygg havn
Arne Eidshagen i Alfred Berg vil derfor ikke karakterisere høyrentefond som en trygg havn når usikkerheten råder i aksjemarkedene.
- Nei, det er veldig viktig å si at også her er det risiko. Men dersom man skulle få nye finanskrisetilstander i aksjemarkedene, vil verdiene falle relativt mindre her enn i aksjemarkedet. I forhold til det, er det en trygg havn, sier han og viser til noen konkrete eksempler på hvordan fondet har klart seg i "krisetider".
I 2008 da bunnen nærmest falt ut av aksjemarkedene verden over falt Alfred Berg Høyrente over 10 prosent i verdi. I fjor, da Oslo Børs falt rundt 12,5 prosent, steg høyrentefondet 1,5 prosent i verdi. I andre år, som i år, kan altså fondet gi meget god avkastning - skjønt ikke eventyravkastningen man kan få når børsene først tar av.
- I et bullmarked vil aksjer kjøre fra høyrente i stort tempo, konstaterer Eidshagen.
Konklusjonen er at høyrentefond bør være interessant for dem som er ute etter mulighet for til dels betydelig høyere avkastning enn i banken, men vil unngå de største rasene på børsene.
- Mange flere personlige investorer burde vurdert høyrentefond fremfor aksjefond på grunn av den lavere risikoen, sier han.
Tror ikke på ragnarokk i aksjemarkedet
Aksjefondtilbyderen Nordnet er normalt forsiktige med å gi konkrete anbefalinger. De nøyer seg med å konstatere at kundene som så langt har valgt å heller investere i rentefond fremfor aksjefond eller banksp#229, har gjort et godt valg.
- Når vi ser på utfallet i markedet kan vi ikke si annet enn at det var et smart trekk, sier Spareøkonom i Nordnet, Sissel Olsvik Vammervold.
Men også Vammervold understreker at høyrentefond kan falle i verdi.
- Det kan det. Men det er mindre sannsynlig, fordi rentefond baserer seg på at bedrifter låner penger som de betaler en rente på etter en avdragsplan. Risikoen ligger i at bedriftene misligholder betalingsforpliktelsene, og da kan fondet falle i verdi. Den risikoen er imidlertid bare rundt en fire eller en femtedel av risikoen for fall i aksjemarkedene om man ser på standardavvikene for norske rentefond, sier hun.
For dem som er ute etter en mulighet til superavkastning på sparepengene sine, er det fortsatt aksjefond som gjelder, mener Vammervold. Historisk sett er selskapene på børsen nå meget lavt priset i forhold til inntjeningen. Om historien gjentar seg, er det mange som kan få svært god avkastning i årene fremover dersom de tør ta sjansen på å investere i aksjefond nå.
- Tallenes tale tilsier at aksjemarkedene burde gått mye bedre enn de gjør, sier hun.
- Men etter mer enn et tiår uten avkastning i mange aksjemarkeder er det noen som snakker om at Europa kan gå på en "Japan" - der man aldri kommer seg tilbake på de nivåene man så før aksjemarkedene stupte?
- Nei, det nekter jeg å tro, det er ikke naturlig å se for seg. . Japans krise var en krise i slow motion fordi statsgjelden var og er eid av japanere. Statsgjelden til PIIGS landene er eid av flere andre land og det gjør at det vil tvinge seg fram en løsning raskere; fordi det er flere som vil ha igjen pengene sine. De underliggende, fundamentale faktorene i Nord-Europa og Norge ser relativt greie ut - det er usikkerheten rundt situasjonen i Sør-Europa som gjør at det ser ut som det gjør her til lands, sier Vammervold.
Les også på DN.no i dag:
<b>Tror på nedtur verden over</b>
<b>Finansuroen slår rett inn i Norge</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.