Nyttårsaften trådte de største endringene i pensjonssystemet siden folketrygden ble innført i 1967 i kraft.
En av de viktigste endringene i systemet blir en langt nærere sammenheng mellom hvor mye du har betalt inn til folketrygden gjennom livet, og hva du får ut.
Nå teller hver krone
Den gamle pensjonen ble fastsatt på bakgrunn av hvor mange års opptjening du hadde i folketrygden, og inntekten fra dine 20 beste lønnsår (den såkalte besteårsregelen).
I det nye systemet er besteårsregelen byttet ut med "allårsregelen". Det vil si at hvert eneste år du har inntekt (mellom 13 og 75 år), øker den fremtidige pensjonen din litt.
Det enkleste er å sammenligne opptjeningssystemet med en bank. Kall den gjerne «Pensjonsbanken».
- Kult! sier Morten Brodersen.
Han har for første gang vært inne på kontoen sin på Navs hjemmesider og sjekket hvor mye som er satt av til hans pensjon så langt.
750.000 kroner viser saldoen.
- Jeg hadde egentlig håpet på at det skulle stå mer der. Det skal jo fordeles på alle årene jeg får som pensjonist, sier han.
Men så er han bare 30 år, og kontoen vil vokse for hvert år som går - om to, tre år er Brodersen "pensjonsmillionær".
Hvert år setter myndighetene nemlig inn 18,1 prosent av det du har i pensjonsgivende inntekt på kontoen i ditt navn.
Sjekk den forenklede pensjonskalkulatoren: Hvor stor vil den årlige pensjonen din bli?
Dersom du fortsetter å få 18,1 prosent av en inntekt på 430.000 kroner i 43 år, vil det til slutt stå omlag tre millioner kroner på kontoen din (i dagens kroneverdi). Det er disse pengene som i utgangspunktet skal finansiere din alderspensjon.
Pengene på konto deles så på hvor mange år du statistisk sett vil ha som pensjonist. Dette blir din årlige pensjon.
Effekten av å utsette uttak blir stor, ettersom du både bygger opp større pensjonskapital, samtidig som kapitalen skal fordeles på færre år. Omvendt, blir alderspensjonen redusert kraftig dersom man går av tidligere. Det er dette som er den såkalte arbeidslinjen.
Dersom du blir eldre enn prognosen, får du fortsatt den samme pensjonen, selv om kontoen din er "tom" - slik sett fungerer kontoen også litt som en forsikring.
Gode "rentebetingelser"
Så spør du kanskje: Vil ikke pengene spises opp av inflasjonen? Jo, til en viss grad. Men heldigvis gis det renter på pengene i Pensjonsbanken. Og ikke så verst renter heller.
Avkastningen på pengene er bestemt at skal være den samme som lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig under hele opptjeningstiden.
I perioden 2000-2009 var gjennomsnittlig lønnsvekst per år i Norge på 4,7 prosent. Gjennomsnittlig nominell innskuddsrente i banken var i samme periode på 3,6 prosent.
Med andre ord ville "rentene" på pensjonskapitalen vært mer enn ett prosentpoeng høyere enn i banken i denne perioden.
Sjekk saldoen din i dag
Med det nye pensjonssystemet kan du til en hver tid sjekke hvor mye penger som er satt av på pensjonskontoen din. Det er omtrent like enkelt som å logge seg inn på nettbanken, når du først har fått deg et passord.
(Se beskrivelse av hvordan du gjør det i høyremargen).
Etter å ha logget seg inn og sjekket kontoen sin, har Morten Brodersen konkludert med at 750.000 kroner er en ok begynnelse, men at det må mange, mange års jobbing til for å sikre et anstendig pensjonsnivå.
- For å si det sånn, jeg ville ikke blitt pensjonist nå, ler han.
Les også: Slik får du like høy pensjon som lønn
Les også: La robotene stelle huset (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.