Hilde Straum (28) fra Trondheim tok bevisst opp fullt studielån i løpet av seks år for å investere i bolig. Låneandelen ble spart på sparekonto og i Boligsp#229 for Ungdom (BSU). Stipenddelen samt det hun tjente ved siden av studiene ble benyttet til månedlig forbruk. Slik fikk hun nær 300.000 kroner i egenkapital og mulighet til å kjøpe bolig rett etter hun hadde fullført to bachelorgrader.

- Slik jeg ser det var dette min eneste utvei til å komme meg inn på boligmarkedet på egenhånd, sier Straum til DN.no.

Prisene på norske boliger klatrer til topp etter topp og har nå økt med over 40 prosent siden siste bunn, i desember 2008. Samtidig gjør Finanstilsynets krav til 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig det vanskelig å få en fot innenfor boligmarkedet på egenhånd.

- Selv med 300.000 i egenkapital måtte mine foreldre stå som medlånetakere på boliglånet mitt. Dette illustrerer at man fortsatt er relativt avhengig av hjelp fra foreldre til tross for at man har klart å oppspare egne midler til egenkapital på egen hånd, sier 28-åringen.

Les mer:
- Uheldig at det ikke skal lønne seg å jobbe
<b>Nye rekordlave fastrenter i Lånekassen</b>

- Lånekassen spør ikke om grunnen
Selv om Straum har vært heltidsstudent hele veien mens hun har mottatt studielånet, åpner et smutthull i Lånekassens regelverk for at man kan ta opp et lån selv om man faktisk ikke skal studere.

I prinsippet kan man bli tatt opp til studier og få støtte i et år uten å studere såfremt det ikke er obligatorisk oppmøte, eller søke seg inn på et år ekstra etter man har fullført studiene.

 

Det er forankret i regelverket at studentene i løpet av hele utdanningen sin kan få støtte i ett år utover normert tid (inntil 60 studiepoeng). I 2012-2013 utgjør basisstøtten fra Lånekassen 92.500 kr i året.

- Det er mange studenter som på et eller annet tidspunkt i løpet av studiene sine har behov for å kunne bruke mer enn normert tid på studiene sine. Det kan være flere grunner til at man ikke består eksamen, og Lånekassen spør ikke om grunnen. Det å kunne være inntil 60 studiepoeng forsinket i utdanningen sin er en rettighet som er nedfelt i forskriftene våre, sier Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, til DN.no.

Studielån er det ekspertene omtaler som det gunstigste lånet man gjerne har. Det er personlig, og ved dødsfall blir gjelden slettet. I tillegg er lånet rentefritt under studietiden så lenge man mottar støtte til fulltidsutdanning. Det gis uten sikkerhet og du kan ha rett til rentefritak hvis du for eksempel er syk eller arbeidsledig med varighet over tre måneder og samtidig har lav inntekt.

 

- Smutthull i lovverket
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 synes det å ta opp studielån uten å studere lukter misbruk av studieordningen, og lurer på om det kan føre til innskjerpinger. Han mener imidlertid at å spare studielånet til bolig er en god mulighet for unge som ikke får hjelp til å komme seg inn i boligmarkedet hjemmefra.

- Jeg vil ikke oppfordre folk til å ta opp ekstra studielån uten å studere, men jeg registrerer at dette absolutt er et smutthull i lovverket. Dette gir en mulighet til å skaffe seg et lån med lav sikkerhet og lav rente, sier Gundersen til DN.no.

Gundersen advarer uansett mot å bruke studielånet som et alternativ til forbrukslån.

- Pengene skal uansett betales tilbake, og alle som har studielån vet at det er kjipe penger å nedbetale, og det virker som du aldri blir ferdig. Derfor må du ha en plan. Det er en gunstig måte å få startkapital til bolig på, men bruker du pengene på en sydenferie sitter du bare igjen med et ekstra stort lån, og fortsatt uten bolig, sier forbrukerøkonomen.

Gundersen forteller at mange hele tiden prøver å finne løsninger som gjør at man slipper å spare.

- Men sp#229 er til slutt den eneste måten man kan skaffe seg penger til bolig på. Legg pengene til side, oppfordrer han.

Misbruk av støtterordningen
Fordi Lånekassen ikke stiller spørsmål ved hvorfor studenter stryker på eksamen, har de heller ikke har tall på hvor mange som tar opp lån uten hensikt å studere. Skulle det imidlertid bli oppdaget at du strøk på eksamen kun for å utnytte Lånekassens gunstige studielån, kan det føre til alvorlige konsekvenser.

- Å ta opp studielån uten å ha til hensikt å studere, er et klart misbruk av studiestøtteordningen. Og det er alvorlig. Søkerne har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen, og til å gi beskjed om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, sier Bjertnes, og legger til:

- Hvis en søker har brutt opplysningsplikten og fått støtte som hun eller han ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve beløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli sagt opp, og studenten kan miste retten til betalingsutsettelse og ettergivelse. Grove tilfeller kan bli meldt til politiet.

Består man ikke eksamen vil man heller ikke få full omgjøring fra lån til stipend.

- All basisstøtten man som student får fra Lånekassen utbetales først som lån, og for undervisningsåret 2012-2013 utgjør dette 92.500 kroner i året. Stipendet forutsetter at man har bestått eksamen. Består man ikke eksamen, får man ikke omgjøring, og støtten blir stående som lån, sier Bjertnes.

Dette får du utbetalt:
Før man kan få utbetalt pengene fra Lånekassen, må følgende være oppfylt:

  • Lånekassen må ha fått bekreftelse fra lærestedet om at man har opptak ved utdanningen man har søkt støtte til
  • Semesteravgiften må være betalt
  • Gjeldsbrevet/utbetalingspapiret må signeres og sendes Lånekassen
  • Studenten må ha gyldig kontonummer
Vis alle stillinger

Utbetalingen til studenter i høyere utdanning skjer en gang i måneden, normalt den 15. i hver måned. Første utbetaling i hvert semester er større enn i de resterende månedene.

I 2012-2013 får fulltidsstudenter 18.498 kroner i august og januar, de resterende månedene betales det ut 6.938 kroner i måneden.

Les også:
Mange vet ikke hva reiseforsikringen dekker
Frp-politiker i boligtvist
- Nå skal vi ut og shoppe til det er fullt i bilen
- Aldri vært mer lønnsomt å leie ut bolig
Strammer inn på førstehjemslån (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.