- De som har høy inntekt kommer i utgangspunktet dårligere ut, sier Alexandra Plahte, pensjonsrådgiver i Steenberg & Plahte.

Hun tror få er klar over pensjonstaket og de begrensninger det innebærer. Det er kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB er enig.

- Mange høytlønnede vil få seg en overraskelse når de oppdager at det er tak på inntjeningen i pensjonsordningen, både på folketrygden og på arbeidsgivers tjenestepensjon, sier Dalsbø

All lønn teller ikke
Dalsbø trekker frem et eksempel. Begynner du å jobbe som 30-åring, er gift, og har en årlig inntekt på 400.000, vil du sitte igjen med en årlig pensjon fra folketrygden på rundt 157.000 kroner som 65-åring. Pensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg.

Har du derimot en dobbelt så høy inntekt, rundt 800.000 kroner, blir ikke utbetalingene så mye fetere. Du vil da sitte igjen med en årlig pensjon fra folketrygden på 176.000 kroner som 65-åring.

 

- Dette kommer av at det er satt et tak på inntjeningen til pensjon på lønn over 7,1 G, som for tiden utgjør 583.000 kroner. All lønn utover denne summen vil ikke telle med i pensjonsopptjeningen, sier Korsberg.

I folketrygden har du en omfordelingsprofil som viser at jo høyere årlig inntekt du har jo lavere prosentvis andel får du igjen fra folketrygden.

- Det betyr i praksis at du om du i dag tjener 800.000 kroner eller 583.000 kroner så får du ikke noe mer uttelling i folketrygden hvis du omfattes av ny opptjeningsmodell, sier Plahte.

Ny opptjeningsmodell innfases gradvis for årskullene 1953-1963 og gjelder fullt ut for de som er født i 1963 eller senere.

Når folketrygden først kom, skulle minstepensjonisten ha en fjerdedel av makspensjon. Nå er det forholdet blitt én til to, ifølge Plahte.

- Har du makspensjon fra folketrygden har du altså ikke mer enn cirka dobbelt så mye som minstepensjonisten. Det var noe av det man skulle endre slik at det skulle bli bedre samsvar mellom det du betaler inn og det du får igjen, sier hun.

Stadig flere høytlønnede
Det samme prinsippet gjelder for tjenestepensjonen som blir innbetalt av arbeidsgiver, men her er det satt et høyere tak på 12 G. Det betyr at du vil ikke tjene inn pensjonsrettigheter for det du tjener utover 985.500 kroner.

I 2011 var snittlønnen for alle ansatte i Norge på 453.000 kroner. Med en stadig økning av høytlønnede i Norge blir pensjonstaket relevant for en flere og flere, mener Korsberg.

Fallet er altså klart størst for de som tjener mest, og de økonomiske følgene av dette er at de med høy lønn får en betydelig inntektsreduksjon som pensjonist.

- Grupper som vil få seg en overraskelse er for eksempel høytlønnede som har minimums OTP (2%) eller selvstendig næringsdrivende uten egen pensjonssp#229 som kun får utbetalt pensjon fra folketrygden, sier Korsberg.

Endringer underveis
Tjenestepensjons-regelverket skal endres. Det foreslås blant annet det at man skal kunne fylle på det man ikke får fra folketrygden på over 7,1 G gjennom tjenestepensjonsordningen, ifølge Plahte.

- Overgangsordningene kommer nok til å komme nå før jul. Forslaget om nye tjenestepensjonsordninger i privat sektor er lagt frem, og har vært på høring nå, så det kommer sannsynligvis til å gjelde fra januar 2014, sier pensjonsrådgiveren.

- Jeg tror alle ytelsesordningene, åpne som lukkede, med unntak av kanskje de aller eldste årskullene, kommer de til å bli konvertert inn under den nye modellen.

Mener gapet må fylles
Om man ønsker å opprettholde levestandarden man har i dag, må gapet fylles med sp#229 eller andre investeringer.

Korsberg mener derfor det er viktig å være bevisst på temaet.

Vis alle stillinger

- Alle bør regne på hvor mye man vil sitte igjen med som pensjonist slik at du unngår å få pensjonstaket i hodet og har mulighet til å starte sp#229en tidlig, sier han.

- Har du høy lønn anbefaler jeg at du bruker pensjonskalkulator for å se hvor mye du vil sitte igjen med.

Les også:
Dette vil fremtidens pensjonister bruke penger på
Mange vil kombinere jobb og pensjon
Spår pensjonskrig mellom kollegaer
- Pensjonistene er de store budsjettaperne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.