Boligsp#229 for ungdom (BSU) regnes av mange økonomieksperter som en gullkantet spareording for de unge (se faktaramme).
Men det er i alle fall to store problem med ordningen i dag, mener forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe.
- Grensene for hvor mye man kan spare er lave. Selv om man utnytter ordningen maksimalt, vil man trolig likevel ikke ha nok egenkapital til å kjøpe sin første bolig.
- Til tross for strenge grenser, sparer kun et fåtall av de unge dette beløpet.
Selv om BSU er en spareordning for personer mellom 13 og 34 år som lokker med rause skattefradrag, tyder undersøkelser på at et mindretall benytter ordningen og enda færre utnytter den maksimalt. Tall fra SSB viser at det i 2010 bare var 28 prosent som sparte noe som helst i BSU, mens en fersk Nordea-undersøkelse viser at bare litt over halvparten av de som sparer noe i BSU, klarer å fylle kvoten.
Ingunn Vigdal Wiken (17) skulle egentlig være midt i målgruppen til BSU-ordningen. Ved siden av skolegangen på Oslo Katedralskole tjener hun penger som kirketjener ved Bøler kirke. Hun både kunne og burde allerede nå begynt BSU-sp#229en til kjøp av bolig senere i livet.
- Men jeg sparer ingenting i BSU, sier hun.
Og det gjør hun paradoksalt nok lurt i. Dagens BSU-regler gjør nemlig at mange går glipp av skattefradraget i ordningen dersom de ikke tjener veldig mye mer penger enn det unge flest gjør.
Det er først når man har inntekt over frikortgrensen på 39.950 kroner at man begynner å få effekt av skattefradraget. Og for å få full effekt må man tjene ca 55.000 kroner eller mer.
Spar nå, få skatterabatt senere
Derfor mener forbrukerøkonom Christine Warloe at BSU-ordningen burde endres slik at alle fikk samme fordel av sp#229en, uansett inntekt det året man sparer.
- Det bør være mulig å fremføre skattefordelen slik at unge med frikort kan spare med en gang, og få skattefordelen når vedkommende senere har høyere inntekt, sier Warloe.
- Hvis jeg kunne spare litt av det jeg tjener nå, og få skattefradraget senere, høres det mer fristende ut å spare i BSU, bekrefter Ingunn og legger til:
- For jeg ønsker jo å spare opp nok penger til å kjøpe egen bolig så raskt som mulig.
Men det er flere problemer med dagens BSU som gjør at ordningen ikke lykkes med å hjelpe flere unge nærmere boligdrømmen, mener Warloe i Nordea.
Utnyttes av de "rike"
Dagens BSU blir nemlig først og fremst utnyttet av de som er ferdig med studier og er kommet i jobb. Men da har man gjerne ikke så lang tidshorisont for når man ønsker å komme på innsiden av boligmarkedet.
- Det er først når man «blir rik» at flere klarer å spare full pott på 20.000 kroner på ett år, sier Warloe, og viser til bankens egne undersøkelser.
- Blant studenter under 29 år, så svarer 28 prosent at de klarte å spare maksbeløpet i fjor. Blant unge i jobb, så øker dette tallet til 44 prosent. Og her er vi ved sakens kjerne, sier Warloe.
Heidi Enany (20) tilhører mindretallet som utnytter BSU-ordningen maksimalt.
- Jeg jobbet fulltid i fjor, og sparte 20.000 kroner i BSU, sier Heidi, som nå studerer spesialpedagogikk på Blindern.
Hun og samboeren er akkurat nå i budkamp om en bolig til minst 2,5 millioner kroner. Den kan de sikre seg takket være lån i Husbanken og at faren til kjæresten stiller med nødvendig egenkapital.
Selv om de trolig oppnår boligdrømmen nå - og strengt tatt ikke trenger BSU-sp#229 lenger, sier ikke Heidi neitakk til skatteletten ordningen tilbyr.
- Jeg vil forsøke å skaffe meg en deltidsjobb slik at jeg kan få med meg skattefradraget også i årene som kommer, forteller hun. Samboeren som er i full jobb vil også naturligvis utnytte BSU-ordningen fullt ut.
For sent når du kan
Warloe mener BSU-ordningen både må gjøres mer romslig ved å øke beløpsgrensene, men også at den gjøres mer fleksibel slik at den kan utnyttes bedre av de som ikke har så mye penger til overs tidlig i livet.
Med maksimal sp#229 på 20.000 kroner i året tar det i dag 7,5 år å nå maksimalbeløpet. Har man ikke begynt å spare i BSU når man er 27 år gammel, vil man med andre ord uansett ikke klare å utnytte ordningen maksimalt.
Derfor mener Warloe at den årlige grensen på sp#229en bør heves kraftig. Ikke fordi særlig mange flere av dagens unge vil klare å sette av mer enn dagens grense på 20.000 kroner, men fordi man da kan spare litt når man tjener lite og mye når man tjener mer etter studiene.
- Økes den årlige grensen til for eksempel 50.000 kroner, vil man kunne øke tempoet på sp#229en når man er kommet i arbeid. Da blir målet overkommelig, og ikke en fjern drøm, sier hun.
- Men vil ikke en slik endring kunne føre til at folk ikke engang sparer det de gjør i dag, fordi de føler de kan usette det?
- Hvis den årlige sparerammen øker, så er det klart en fare at det kan ha en viss utsettelseseffekt. Samtidig vil regelen om at de med frikort eller ingen inntekt virke motsatt: Jeg kan starte å spare nå, fordi jeg vil få igjen skattefradraget på et senere tidspunkt. Men så er det opp til bransjen å bevisstgjøre unge på at lønner seg å starte sp#229en tidlig for å komme i mål.
- Usosial ordning
Warloe mener samtidig at den totale grensen for BSU-sp#229en, 150.000 kroner, minst må dobles. Årsaken er at 150.000 kroner kun er nok egenkapital til å kjøpe en bolig inntil én million kroner. Bankene krever nemlig, etter instruks fra Finanstilsynet, minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp.
Med dagens boligpriser er en million kroner ofte ikke nok til inngangsbilletten til selv de aller minste boligene.
Effekten av dagens BSU-ordning er at den gir skattefradrag til noen få unge som har høy nok inntekt - og til slutt er det likevel bare dem som har mye penger på bok i tillegg eller rike foreldre som får innpass i boligmarkedet.
En vanlig innvending mot å bedre BSU-ordningen er at det bare vil gi enda flere skattefrie kroner til noen få allerede godt stilte. Warloe mener hennes forslag vil sikre en mer rettferdig ordning som også treffer de som trenger det mest.
- Å leie bolig er på sikt en fattigdomsfelle slik forholdene er i Norge. Hvis politikerne virkelig ønsker seg mindre forskjeller kan de begynne med endringene som jeg foreslår. De vil gjøre det mulig for flere å kunne kjøpe egen bolig – uavhengig av foreldrenes formue.
Gir boligprisvekst?
Skulle Warloe ha rett i sine antagelser, vil resultatet bli at flere unge sparer seg opp nok egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. Spørsmålet er om boligprisene da bare vil stige enda mer, som følge av at det blir flere mulige kjøpere i markedet.
- Det er klart en fare. Men i dag er det foreldres formue som er en viktig bidragsyter til boligprisveksten. Jeg mener vi må få en dreining bort fra dette, og over til at det i større grad blir ens egne sparepenger. Dagens småbarnsforeldre har betalt en mye høyere inngangsbillett til boligmarkedet enn de foreldrene som nå hjelper sine barn. Jeg snakker med mange som er bekymret for at de kanskje en gang må hjelpe to-tre barn inn på boligmarkedet, sier hun.
Les mer på DN.no idag:
Partitoppene svarer på de viktigste spørsmålene om norsk økonomi
50 under 30: Dette skal vi stemme
De skriver bøker, men lar andre ta æren
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.