Du har kanskje fått med deg tv-reklamen der Storebrand annonserer for sin flunkende nye pensjonskalkulator? Sjekk hvor mye du får å rutte med som pensjonist, anbefaler de. Og det har folk gjort. Ifølge Storebrand har 150.000 nysgjerrige nordmenn testet kalkulatoren bare første måneden.
- Oi, det var interessant, utbryter Stian Røraas-Lundquist (34).
Han er leder for internasjonal salgsfinansiering i Kongsberg Gruppen og har akkurat beregnet pensjonen sin på Storebrands kalkulator.
Superpensjon - eller?
Svaret han fikk var mildt sagt oppløftende: Pensjonen hans vil utgjøre hele 94 prosent av lønnen hvis han går av som 67-åring.
Men er svaret til å stole på? Ikke blindt, innrømmer Storebrand selv.
- Det er viktig å være klar over at kalkulatoren er forenklet beregning som kun gir deg en pekepinn på hva du kan forvente, sier informasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem til DN.no.
De er ikke de eneste som tilbyr slike pekepinn-beregninger av fremtidig pensjon. DN.no har testet og sammenlignet Storebrand, DNB og Sparebank1s pensjonskalkulatorer. Stikkprøvene viser at de peker i vidt forskjellige retninger.
Et eksempel: Du er 38 år gammel, har tjenestepensjon i privat sektor med AFP-ordning og tjener 500.000 kroner i dag. Ifølge DNBs pensjonskalkulator vil du få 299.000 kroner utbetalt første året om du går av når du er 67. Med samme forutsetninger lagt inn i Storebrands kalkulator får du utbetalt 360.000 kroner i året. Det tilsvarer et sprik på over 60.000 kroner, eller 20 prosent.
I tabellen under kan du se hvordan de forskjellige kalkulatorene kommer frem til beregnet pensjon i eksempelet over. Flere eksempler nederst i saken.
Likt karroseri, forskjellig motor
Så hvordan i all verden kan forskjellige kalkulatorer kommer frem til tre så forskjellige svar når alder, inntekt og type pensjonsordning er lagt inn likt?
Årsaken er de bakenforliggende forutsetningene i kalkulatoren. Mens karosseriet ser likt ut, er det flere forskjeller når man kikker under panseret.
- I Storebrand legger vi for eksempel inn som forutsetning at arbeidstakeren har hatt innskuddspensjon siden han eller hun var 25 år, men dog ikke før 2001 da innskuddspensjon ble lansert, påpeker Sættem.
Til sammenligning forutsetter ikke DNB sin kalkulator at du har hatt noe opptjening i tjenestepensjonen før, her må man eventuelt selv legge inn tidligere opptjening manuelt. Gjør man det, blir likevel pensjonen lavere i DNBs kalkulator.
For det er mange flere ulikheter: De forskjellige kalkulatorene legger for ekesemepel til grunn forskjellig lønnsvekst og utvikling av folketrygdens grunnbeløp.
Det som kanskje påvirker mest, er hvilken forventet avkastning de legger til grunn på oppspart kapital underveis mens du jobber, og etter at du blir pensjonist. I alle fall dersom man har innskuddspensjon, noe de flestte har.
De tre kalkulatorene legger til grunn følgende årlig, nominell avkastning:
- Storebrand 7,0 prosent
- Sparebank1 6,0 prosent
- DNB 5,5 prosent
I DNB tror de altså på lavere avkastning enn hos konkurrentene. Men Norges største bank avviser at de er mer pessimistiske enn de andre for å gi folk et inntrykk av at de bør spare mer.
- Vi legger mye arbeid i at beregningene skal bli så nøyaktige som mulig, og har intet annet motiv enn at kalkulatoren skal være til god hjelp i planleggingen av fremtidsøkonomien, sier informasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB.
Forskjellene mellom kalkulatorene er størst på innskuddspensjonsordninger og blir større jo bedre innskuddsordningen er, jo yngre man er og jo mer man tjener. I mange tilfeller er forskjellene mellom kalkulatorene på langt over 100.000 kroner i årlig pensjon.I tabellene nederst i saken kan du se eksempler på forskjeller basert på inntekter fra 350.0000 til én million kroner.
Hvem tar feil?
Så hvilken kalkulator gir det riktigste svaret? Umulig å si. Det eneste man faktisk kan fastslå sikkert er at så lenge alle tre gir forskjellig svar, vil minst to av dem vil vise seg feil når fasit en gang foreligger. For ingen kan i dag for eksempel slå fast om den riktige forventede avkastningen i markedene de neste tiårene er 5,5 prosent, 6,0 eller 7,0 prosent årlig. Fasiten er det jo bare fremtiden som forvalter.
34-åringen Stian Røraas-Lundquist håper selvsagt at Storebrands kalkulator viser seg å være nærmest sannheten til slutt. For når han legger inn akkurat samme lønn, alder og pensjonsordning i Sparebank1 sin kalkulator, blir svaret et ganske annet. Pensjonen faller da fra 94 prosent av lønnen til 72 prosent av lønnen.
- Det jeg tenker nå, er at man ikke kan stole på disse kalkulatorene. At de kan gi folk falsk trygghet, sier Røraas-Lundquist, før han konkluderer.
- Så man gjør nok lurt i å spare litt på egenhånd for sikkerhets skyld.
Anbefaler flere beregninger
I Sparebank1 erkjenner de at heller ikke deres pensjonskalkulator er helt til å stole på. Men det har ikke vært meningen heller.
- Enkelhet har vært viktigere enn at beregningene skal være 100 % riktige, noe som vi er svært tydelige på i kommunikasjonen vår, sier informasjonsdirektør i Sparebank1, Christian Brosstad.
Han mener at kunder flest ikke fatter beslutninger om pensjonssp#229 basert på en slik kalkulator.
- Vår erf#229 er at de tar kontakt med en av våre rådgivere for å få en total gjennomgang av sin økonomi. Det betyr også en mer nøyaktig beregning av fremtidig pensjon, sier informasjonsdirektør Christian Brosstad.
I Storebrand har de forståelse for den smule oppgitthet kundene må føle.
- Jeg er helt enig i at det kan være forvirrende når forskjellige kalkulatorer gir så forskjellige svar. Men det viser jo samtidig hvor usikre fremtidige pensjonsutbetalinger er blitt med den nye pensjonsreformen, påpeker Bjørn Erik Sættem i Storebrand.
For å få en mer nøyaktig beregning av fremtidig pensjon anbefaler bankene flere andre kilder man kan oppsøke:
- NAV.no Logger du deg inn på Folketrygdens sider, får du vite nøyaktig hva du vil få basert på opptjening så langt.
- norskpensjon.no Logger man seg inn på disse didene, kan man få oversikt over sine egne fripoliser.
- Din pensjonsleverandør: Logger man seg inn hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør, får du også et mer presist anslag på opptjente rettigheter og beregnet pensjon.
Nedenfor ser du flere stikkprøver. Alle eksemplene baserer seg på en person på 38 år med jobb i privat sektor.