- Hvor lang tid tar det en arbeidstaker å gi seg selv noen hundre tusen i økt pensjon?
- Så lang tid som det tar å logge seg inn på våre sider og sette kryss i en firkant. Altså noen få minutter, forteller informasjonssjef i Storebrand Bjørn Erik Sættem til DN.no.
Men 9 av 10 utnytter i dag ikke denne muligheten.
Nesten ingen unge sparer "riktig"
I 2006 ble alle arbeidsgivere i privat sektor pålagt å ha en pensjonsordning for de ansatte, såkalt obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
I dag er rundt en million nordmenn omfattet av OTP-ordningen, mens resten stort sett har pensjonsordninger gjennom stat eller kommune. (Artikkelen fortsetter under).
Les også: Årets beste biler
De aller fleste private arbeidsgivere har valgt innskuddspensjon, fordi den økonomiske risikoen da veltes over på den ansatte. Pensjonens størrelse er direkte avhengig av avkastningen på pengene som settes av underveis.
Dette i motsetning til ytelsespensjon der bedriften garanterer for at du får en viss prosent av sluttlønnen din i pensjon.
Med innskuddspensjon blir det altså helt avgjørende hvordan pengene plasseres underveis. Omlag 90 prosent av alle med OTP har i dag plassert pengene i en såkalt standardprofil - definert av selskapet som forvalter pensjonen.
nge bør endre standardvalget
Denne standardprofilen kalles ofte for «balansert profil» og innebærer som regel at 50 prosent er plassert i aksjer og resten hovedsaklig i sikre rentepapirer.
Offensiv:
Balansert
Forsiktig
Ulempen med denne spareprofilen er at man med stor sannnsynlighet vil få lavere pensjon enn om man hadde plassert pengene i en profil med større andel i aksjer. (Se eksempel i tabell lenger nede i artikkelen).
- Det er riktig. Derfor overrasker det oss litt at så få unge har endret standardprofilen, sier informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand til DN.no.
Storebrand forvalter i dag åtte milliarder kroner (32 prosent av OTP-markedet) og er sammen med Vital Norges desidert største tilbyder av OTP.
Få sparer offensivt
Bare ti prosent av Storebrands OTP-kunder har valgt bort standardprofilen «Balansert».
De som endrer kan enten velge profilen «Offensiv» - med 80 prosent aksjer - eller «Forsiktig» - med 20 prosent aksjer. Av de ti prosentene som har endret profilen, har flertallet endret til den forsiktige profilen.
- Det har vi heller ingen god forkl#229 på, innrømmer Sættem i Storebrand.
Det er nemlig liten tvil om hvilken profil som har størst sannsynlighet for å gi den høyeste pensjonen.
- Jo lenger man har igjen til pensjonsalderen dess større sjanse er det for at aksjer lønner seg mest.
- Hvem bør heller velge offensiv fremfor balansert profil?
- Dersom du har mer enn 20 år igjen til pensjonsalder, altså at man er under 45 år, bør man velge offensiv sp#229. Er du over 45 år, anbefaler vi at du blir værende i balansert profil, sier Sættem.
- Hva har Storebrand gjort for å opplyse kundene om at de trolig har valgt en mindre lønnsom forvaltning av pensjonspengene?
- Vi har skrevet til dem i nyhetsbrev der vi forteller om valgmulighetene, og vi forsøker å få flest mulig til å logge seg på sidene våre, sier Sættem.
Men faktum er likevel at nesten ingen gjør noe - selv om aksjer trolig vil ha en høyere avkastning enn renter de neste årene. For det sikreste med sikre rentepapirer er at de gir lavere avkastning enn aksjer over tid.
Flere hundre tusen ekstra i pensjon
Den beste pekepinnen på hvor stor forskjellen er, får man ved å se på historisk avkastning i aksjemarkedene sammenlignet med avkastningen man i sikre rentepapirer.
I tabellen under kan du se hvordan avkastningen kan bli med de tre forskjellige spareprofilene, basert på historisk avkastning.
En 25-åring som i dag begynner å jobbe i en bedrift med OTP, vil med sp#229 i standardprofilen «Balansert» få hele 344.133 kroner mindre i pensjonskapital enn ved «Offensiv» sp#229.
Basert på en utbetalingsperiode på ti år vil du da få 41.000 kroner mindre i året i pensjon.
Hadde samme person forandret profilen til «Forsiktig», ville resultatet blitt hele 607.239 kroner i lavere pensjonsformue enn ved offensiv sp#229, noe som innebærer 73.000 kroner mindre utbetalt i året.
Merk: Alderspensjon fra folketrygden kommer selvsagt i tillegg. For denne 25-åringen vil stipulert alderspensjon fra folketrygden være 203.000 kroner med dagens regelverk.
Dersom personen i eksempelet har en bedre pensjonsording enn minstekravet på to prosent og/eller får høyere lønnsvekst enn to prosent årlig vil forskjellene på profilvalget bli enda større.
Redusér risikoen mot slutten
De historiske erf#229ene som beregningene bygger på tilsier også at man bør spare mer forsiktig jo nærmere man er pensjonsalderen, ettersom aksjer med ujevne mellomrom svinger kraftig i verdi på kort sikt.
De som sparte i offensiv profil hos Storebrand måtte for eksempel i 2008 tåle å se verdiene av den fremtidige pensjonsformuen krympe med 36 prosent.
- Selv om man sparer langsiktig til pensjon, så synes mange det er kjedelig at pensjonsporteføljen svinger voldsomt, innser Sættem og utelukker ikke at det kan være en av årsakene til at så mange kvier seg for å spare offensivt.
Fra man er 55 til 60 år er det derfor et høyst rasjonelt valg å redusere risikoen for svingninger i pensjonsporteføljen.
Dersom man tidligere har valgt en mer offensiv profil enn standardprofilen hos OTP-tilbyderen, kan man til en hver tid gå inn og endre igjen manuelt.
- Hos Storebrand vil risikoen i OTP-profilen din automatisk tas ned når du nærmer deg pensjonsalder. Men man kan også velge å opprettholde offensiv profil dersom man ønsker det, sier Sættem.
Les også:
Slik blir økonomien din i 2010
- Det er nå vi kan sette noe til side
Slik blir du rik pensjonist
denne kalkulatoren
Trykk her for å gå til kalkulatoren
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.