Elektrikerlærling Fredrik Johnsen Hagen (18) har en plan:
Sommeren 2014 skal han kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner, og det skal han klare selv, uten økonomisk hjelp fra foreldrene:
- Jeg har hatt denne planen siden jeg var 13-14 år. Jeg har mulighet til å få hjelp hjemmefra, men jeg vil klare det på egenhånd fordi jeg synes det er spennende å nå et mål, sier Hagen.
Advokat og økonom ved Handelshøyskolen BI Dag Jørgen Hveem mener at motivasjon alene ikke er nok til å komme inn i boligmarkedet:
- Det er nødvendig med vilje og motivasjon, men det er også nødvendig med evne. Og det er en stor gruppe som ikke er i nærheten. Det er urealistisk å klare det på egenhånd.
Jobber over 60 timer i uken
- Hver dag står jeg opp om morgenen og jobber fra 7 til 15 som elektriker. Etter det drar jeg rett til selgerjobb på Maxbo og arbeider fra 16 til 19. Pluss at jeg jobber alle lørdager fra klokken 9 til 17 i butikken, sier Hagen.
Timelønnen som lærling er på 90 kroner før skatt, og som som selger 138 kroner.
- Men hvorfor vil du jobbe så mye nå når du har så lav timelønn som elektrikerlærling?
- Man jobber det man er verdt, og som uferdig elektriker er jeg ikke verdt mer. Det finnes ikke lettjente penger, og nå har jeg mye energi og vil jobbe. Jeg vil spare så fort som mulig og gjennomføre planen min.
Hveem sier at Hagens spareplan gjør at lærlingen akkurat kan klare målet sitt, men at det er krevende og krever voldsom disiplin og prioritering. Han vil ikke oppfordre andre til å jobbe like mye som Hagen:
- Hans innsats er kort og godt imponerende, og tyder på at han har et sterkt engasjement. Men det er flere arbeidstimer enn hva arbeidsmiljøloven tillater, og jeg vil ikke anbefale noen å jobbe så mye over hva lovgiver mener er fornuftig.
- Å bo hjemme er også bistand fra foreldre
Hagen har valgt å bo hjemme hos foreldrene for å spare penger. Av dem får han dekket kost og losji, resten av utgiftene hans går til kjæreste, lunsj, snus og bil.
- Jeg har venner som leier, men jeg tenker at det er ikke lenge for meg å ofre to år på å bo hjemme.
Hveem sier at tanken om at «voksne skal klare seg selv » må respekteres, men samtidig må man se på konsekvensene og åpne øynene :
- Nå har man ikke sjanse til å komme seg inn i boligmarkedet uten hjelp. Man må se på familieøkonomien under ett, og jeg anbefaler den eldre generasjonen å overføre noe formue til neste ledd. Å bo hjemme er også en måte for foreldre å bidra til boligsp#229en. Og for dem som ikke har så disiplinerte barn kan en husleie som betales tilbake til dem selv, være en god måte for å sikre boligsp#229.
18-åringen er overbevist om at han vil klare å komme inn i boligmarkedet «uansett hva som skjer»:
- Det hadde helt klart blitt vanskeligere å ikke bo hjemme. Da hadde jeg ikke nådd målet sommeren 2014. Men jeg hadde klart å spare til bolig selv - det ville bare tatt litt lengre tid, sier Hagen.
Vil kjøpe i Drammen hvor det er størst prisvekst
I desember i fjor økte Finanstilsynet kravet om egenkapital ved boligkjøp fra 10 til 15 prosent, blant annet for å hindre en ny boligboble. Det gjorde det mer krevende for unge å komme inn i boligmarkedet.
Elektrikerlærlingen har spart i BSU siden han var 15 år, og har i år spart opp maksgrensen på 20.000 kroner slik at han får fullt utbytte av skattefradraget. Resten av sparepengene setter han på sparekonto.
- Budsjettet mitt er enkelt. Alt jeg tjener som elektrikerlærling de neste to årene, skal gå til en egenkapital på 360.000 kroner som jeg vil bruke på å kjøpe en leilighet i Drammen, sier Hagen.
Tall fra november viser at Drammen fortsatt ligger på landstoppen i prisøkning på bolig.
Les også: Boligprisene doblet siden 2000
- Det er smart av unge å investere i et pressområde hvor prisene stiger. De som klarer det har med stor sannsynlighet sikret seg stor formueoppbygging, men man kan bli blendet og blindet av prisveksten slik den er nå, sier Hveem.
Bare siden bunnen etter finanskrisen i desember 2008 har boligprisene steget 44 prosent. Og i sine siste prognoser forventer SSB at boligprisene skal stige rundt 20 prosent de neste tre årene. Dermed kan man riskere at prisene stiger mer enn man rekker å spare.
En bolig som koster 2 millioner kroner i dag, vil da koste 2,4 millioner kroner om tre år.
- Lett er det ikke
Ifølge Hagen blir sosialt liv og tid med venner ofret til fordel for spareplanen.
- Er det egentlig enkelt for dem som er motivert å komme inn i boligmarkedet?
- Jeg tror på at mange har en mulighet, men lett er det ikke. Det viktigste er deg selv, og hva du selv vil.
Hvordan komme inn i boligmarkedet? Her er tipsene fra advokat og økonom Dag Jørgen Hveem:
- Sett deg inn i boligmarkedet i regionen du vurderer å kjøpe. Studer boligannonser og gå på visninger. Ha med kyndig bistand. Kjøpe sammen eller alene? Vær oppmerksom på at ved sameie følger risiko.
- Gå til banken(e) og få vurdert ditt lånepotensiale og egenkapitalkrav. Sjekk gjennom banken muligheten for startlån i kommunen (Husbanken).
- Utnytt BSU og spar opp til maksgrensen, som sannsynligvis øker i 2014 ved regjeringsskifte. Avvent om mulig bruken av BSU - renta er høy og BSU kan brukes til
nedbetaling av boliglånet hvis boligen er overtatt etter opprettelsen av BSU-kontrakten. - Utnytt sparepotensialet forøvrig maksimalt - forbruk mindre. Hva med å bo gratis hjemme i en periode?
- Utnytt inntektspotensialet - vis vilje overfor banken (og foreldre) til å virkelig ville prioritere boligkjøp. Da er det lettere å få andre til å strekke seg.
- Foreldrestøtte: Årlig 1/2 G fra hver av foreldrene (og evt. besteforeldre)? Forskudd på arv? Gratis foreldrelån (vil i praksis kunne brukes som egenkapital)? Foreldre som medlåntaker eller kausjonist?
Les også: Tenketank advarer mot boligboble
Les også: Leiligheter drar fra i prisgaloppen
Les også: Du får over 50 000 kroner mer i lommeboken
Les også: Må spare 12.000 i måneden for å få råd til krypinn(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.