Bare 28 prosent av de over 50 år er enige i at man bør etterlate seg så mye arv som mulig, viser en undersøkelse som Synovate utførte for DnB Nor tidligere i år. PÅ et annet spørsmål svarer 78 prosent at man bør kunne unne seg en romslig økonomi, og at arvinger får klare seg selv.
- Bare 43 prosent sier at de faktisk snakker om arv med familien, så dette er tydeligvis et samtaleemne man ikke alltid tar opp med sine nærmeste. Mange eldre har nedbetalt bolig og mye penger i banken, barna har lyst på hytte, men vil ikke spørre foreldrene, som på sin side ikke vil spise av de oppsparte midlene på bok og frykter de vil få dårligere råd hvis de tar opp mer gjeld. Men: Dette går fint an uten å havne i en likviditetsmessig skvis, forklarer forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor.
Ikke det mest lønnsomme, men...
Hun understreker imidlertid at eksemplet hun bruker her dreier seg om å beholde full råderett over hytta selv.
- Eksemplet jeg nevner er for de som ikke har lyst til å dele ut arven på forhånd og som ønsker å la hytta stå i sitt eget navn. Og selv om dette ikke er den smarteste måten å gjøre det på økonomisk, vet jeg at mange foretrekker nettopp dette, påpeker forbrukerøkonomen.
Les mer om sp#229 her:
Kniper igjen - tross fet lommebok
Tviholder på pengene våre
Finanskrise gir mer sp#229
Caset hun tar utgangspunkt i er et ektepar hvor begge er 75 år. De har ett eller flere barn rundt 50 år:
Paret eier en enebolig med en markedsverdi på 4,0 millioner kroner og har en skattepliktig formue på cirka 1,5 millioner kroner. Gjelden er lik null. De kjøper en hytte til 1,5 millioner kroner ved å lånefinansiere fullt ut med pant i boligen. De tar opp et rammelån med ramme 2,25 millioner. Rammen trekkes opp etterhvert og brukes til å betale renter på lånet.
- Foreldrene opplever derfor ingen likviditetsmessig skvis på grunn av økt lån, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.
Se hele regnestykket her (xls-fil)
Det man imidlertid må huske på, er driftsutgifter ved å eie en hytte. De kommer selvfølgelig i tillegg, bemerker hun.
Hun har benyttet en rentesats på 5,72 prosent effektiv rente (= 10 års fastrentelån) og tar utgangspunkt i 0 prosent realprisvekst (= 2,5 prosent nominelt) på boligen. Det historiske gjennomsnittet er 2,2 prosent (1988-2009).
Fordeler - og betenkeligheter
Fordelene er åpenbare, selv om dette ikke er den billigste måten å gjøre det på, understreker Sodefjed Jørgensen.
- Arvingene får tilgang til hytta mye tidligere enn ved å "vente på arven". Foreldrene får glede av hytta uten ulemper i form av mindre penger å rutte med til andre ting. Foreldrene betaler ikke lenger formuesskatt (Men: Eiendomsskatt kan være aktuelt i deler av landet). Dessuten er caset, basert på forsiktig vurdert historiske tall, et solid prosjekt: Gjeld i prosent av eiendomsverdi stiger bare fra 27,3 til 31,9 prosent i løpet av ti år, selv om rentene løper på i hele perioden, sier hun.
Likviditeten svekkes ikke
Sidsel Sodefjed Jørgensen understreker at det er mange usikkerhetsmomenter og mange forbehold å ta - og at det nevnte eksemplet kun er et konkret tilfelle basert på spørsmål hun har fått om dette.
- Dette er ikke det mest lønnsomme man kan gjøre, for eksempel vil det lønne seg å bruke eventuelle bankinnskudd før man tar opp gjeld. I tillegg kommer hele problematikken rundt arveavgiftsplanlegging. Hensikten her er å vise at likviditeten ikke blir svekket selv om man tar opp et ekstra hyttelån på sine eldre dager. Dette paret får ikke dårligere råd - til tross for at barna "får" en hytte før arven deles ut. Det eneste som skjer er at totalformuen krympes noe i løpet av disse årene. Men det bryr neppe arvingene seg om når de i stedet har fått tilgang til hytte i årene før, forteller hun.
- Men dersom man i beregningen legger historisk gjennomsnittlig realprisvekst på boliger til grunn, vil faktisk verdien av arven bli større ved å kjøpe hytte nå enn ved ikke å gjøre det, legger hun til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.