- Vi giftet oss ifjor og snakket om at vi var lite flinke til å spare. Alt vi tjente gikk med til boliglån, ferie og forbruk, men det var ingen grunn til at vi ikke skulle kunne klare å sette av litt penger hver måned, sier Tonje Drevander (27).
I deres hjem er det hun som tar hånd om alt som dreier seg om økonomi.
- Jeg tar meg av tall, Magnus bygger. Siden jeg har en MBA, er det en naturlig rollefordeling, forteller 27-åringen, som i sommer bestemte seg for at de skulle kjøpe seg en leilighet de kunne leie ut og bruke som investeringsobjekt.
- Dermed sitter vi på et ganske høyt boliglån. Vi bor i leiligheten på Lilleborg i Oslo og leier ut en leilighet i sentrum. Når renten går opp, vil vi definitivt merke det. Derfor sparer vi nå mellom 4.500 og 5.000 kroner i måneden som utgjør det samme som vi ville hatt i utgifter om vi hadde hatt fastrente på lånet vårt. Du kan si det slik at vi sparer til fremtidige "rainy days", sier Tonje Drevander til DN.no.
Forventer bedre økonomi
En undersøkelse Infact har gjennomført for DN.no viser at 4 av 10 spurte nordmenn forventer bedre økonomi det neste året. Bare 15 prosent frykter at privatøkonomien deres vil bli dårligere.
Nesten halvparten av de spurte svarer ja på at de har fått bedre råd det siste året, mens 18 prosent har fått dårligere råd. Men til tross for at nordmenn flest har stor tro på egen økonomi fremover, svis ikke alle "ekstrapengene" av på forbruk. 22 prosent bruker ekstrapengene på å unne seg litt ekstra luksus, men nesten like mange (20 prosent) betaler ekstra ned på gjeld og 30 prosent legger av pengene til sp#229. Kvinnene er flinkest til å spare: 33 prosent sier at de sparer ekstra, mens 26 prosent av mennene gjør det.
Tonje Drevander tror også på bedre privatøkonomi fremover, men vil spare ekstra for å være på den sikre siden.
DN.no/kalkulator:
Slik blir din økonomi de neste tre årene
Regn ut hva renteendringen betyr for deg før og etter skatt
- Slik situasjonen er i verden nå, er alt veldig ustabilt. Da synes jeg det er litt dumt å bruke opp alle pengene og leve fra måned til måned. Siden i sommer har Magnus og jeg vært mer bevisste på hva vi bruker penger på, men vi opplever ikke at privatøkonomien er blitt så mye strammere. Hadde vi ikke spart et bestemt beløp hver måned, ville pengene bare blåst bort. Nå sikrer vi oss i stedet for fremtiden, sier hun.
Hun tviler på at rentenivået vil fyke opp til høye nivåer på kort sikt, men er klar over at renten på sikt skal opp - selv om det ser ut til å ta tid.
- Vi må ha i bakhodet at vi må skatte 28 prosent av at vi leier ut leiligheten vår, dessuten kan det godt tenkes at vi plutselig står uten leietaker noen måneder. Målet vårt nå er å spare frem til nyttår, og se hvor mye det er igjen på kontoen når skatten er betalt. De pengene som står igjen, lar vi enten stå urørt eller så nedbetaler vi ekstra på lånet vårt. En ting som er sikkert, er at vi skal fortsette å spare! slår Tonje Drevander fast.
Duket for gode år for de fleste
Det er en god idé, mener SSB-forsker Torbjørn Eika.
Vekstutsiktene for norsk økonomi påvirkes klart av den urolige situasjonen i verdensøkonomien, og sterk kronekurs truer norsk eksport.
Likevel er det duket for en moderat konjunkturoppgang og gode år for nordmenn flest:
* Rentenhoppene utsettes - igjen
* Boligprisene stiger over 30 prosent de neste årene
* Prisstigningen blir lav
* Reallønnsveksten blir sterk
* Ledigheten forblir lav
Det var konklusjonen i rapporten «Økonomiske analyser» som Statistisk sentralbyrå la frem nylig.
Les saken: - Det blir bedre tider fremover i Norge
- Norge står bedre rustet til å møte utfordringer
- En lærdom fra finanskrisen var at norsk økonomi ble påvirket, selv om virkningene ble langt mindre enn i de landene vi normalt sammenligner oss med. Vi kan ikke utelukke at internasjonale kriser vil kunne påvirke norsk økonomi kraftigere enn det vi har lagt inn i våre prognoser. En ny finanskrise vil for eksempel kunne virke negativt på boliginvesteringer og priser, samt kjøp av varige forbruksgoder. I så fall vil jobbsikkerheten, også i andre bransjer enn de eksportrettede, reduseres, sier Torbjørn Eika til DN.no.
Han understreker imidlertid at Norge nå står bedre rustet til å møte slike eventuelle utfordringer enn sist.
- Men det å ha en buffer mot uforutsette utgifter er fornuftig. En selv eller ens nærmeste kan bli både syk, skadet og skilt - noe som også kan innebære en betydelig utfordring for privatøkonomien, sier han.
- Evnen til å håndtere uforutsette utgifter dreier seg kanskje i hovedsak om finansielle buffere. Men det er klart det vil være lettere å håndtere slike problemer hvis du sitter på boligformue. Hvis privatøkonomien blir presset av en makroøkonomisk krise, er imidlertid faren stor for at boligprisene faller og at boligomsetningen kan gå tregt. Da vil boligformuen i mindre grad hjelpe deg, sier Torbjørn Eika.
Les også: - Det blir bedre tider fremover i Norge
- Vi har redusert prognosene våre markert (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.