40 prosent av kvinnene sier at diskusjonen om pensjonsreformen har bidratt til at de sparer eller har planlagt å spare til alderdommen.

Tilsvarende andel i fjor var 37 prosent. Blant mennene er det 39 prosent som sier det samme. Dette er uendret nivå sammenlignet med i fjor.

- Kvinner har i utgangspunktet større behov for supplerende pensjonssp#229 enn menn. Dette skyldes at kvinner i gjennomsnitt har lavere opptjening i folketrygden som følge av at mange har lengre perioder med deltidsarbeid og omsorgsfravær, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO i en pressemelding.

Urovekkende få sparer
Hele 59 prosent av befolkningen oppgir likevel at de verken sparer eller planlegger å spare til alderdommen. Andelen er stabil i forhold til 2009.

- Denne andelen er bekymringsfull høy. Stadig flere drømmer om en aktiv pensjonisttilværelse med økonomisk frihet og lange feriereiser. Men det er alt for få som sjekker om det faktisk er samsvar mellom drømmene og spareplanene. Svært mange har heller ikke oppfattet at pensjonsreformen faktisk er en innstramming, sier han.




Mange vil få ubehagelig overraskelse
 - Det er også et paradoks at undersøkelsen viser at mange ikke vil akseptere noe særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse. Svært mange kommer til å få seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager hvor lite de sitter igjen med, sier Osland.

27 prosent vil akseptere maksimalt 10 prosent inntektsnedgang. En like høy andel oppgir at de kan akseptere 10-20 prosent nedgang. 28 prosent oppgir at de kan akseptere 20-30 prosent nedgang.

- En tommelfingelregel tilsier at pensjonsdekningen for alderspensjon i folketrygden for en med gjennomsnittsinntekt er om lag 50 prosent av tidligere inntekt ved 40 års opptjening. Tjenestepensjonsordninger gir et nyttig supplement, men de aller fleste må uten individuell sp#229 godta minst 30-35 prosent nedgang i inntekten ved overgang til pensjonisttilværelsen, sier Osland.

Innholdet i pensjonsreformen lite kjent
 Undersøkelsen viser at innholdet i pensjonsreformen er svært lite kjent blant befolkningen. Dette til tross for omfattende politiske prosesser og stor mediedekning. Bare en av ti oppgir at de har svært god eller god kjennskap til innholdet av pensjonsreformen. Seks av ti har svært liten eller liten kunnskap. Kunnskapen om pensjonsreformen er lav i alle aldersgrupper og aller lavest i aldersgruppen 18-29 år.

Undersøkelsen viser at mange ønsker å gå av med pensjon tidlig. 57 prosent av befolkningen ønsker å ta ut pensjon før fylte 67 år. 26 prosent ønsker å gå av ved 62 års alder eller lavere.

Ønsker livslang utbetaling
 Over 900 000 arbeidstakere har innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger Nesten samtlige innskuddspensjonsordninger har utbetalinger over en tidsbegrenset periode på ti eller femten år. Ti år er mest vanlig. Samtidig viser undersøkelsen fra TNS Gallup at hele 64 prosent foretrekker livslange utbetalinger av privat pensjonsforsikring. Tilsvarende andel i fjorårets undersøkelse var 60 prosent.

- Flere bør stille spørsmål ved om utbetalingsperiode på ti år er tilstrekkelig når folk lever stadig lengre, sier Osland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.