– Dette kan man vel si er et bilde fra et land av melk og honning, sier Rolf Mæhle, assisterende direktør i Finansnæringens Hovedorganisjon (FNO), til Dagens Næringsliv og vifter med en utskrift fra SSBs ferske prognoser.

På vegger og i tak på Café Christiania i Oslo henger det klaser av norske landhandlereffekter fra tidlig på 1900-tallet. Man kan si at minimalistene gikk stille forbi døren til Oslo-restauranten, mens maksimalistene hadde full fest. Ikke ulikt det som skjedde i nordmenns privatøkonomi ifjor. Da fjorårets privatøkonomipanel gikk i trykken, var det med overskriften «Slankere lommebok i 2010». Slik gikk det ikke. I stedet bød 2010 på fortsatt lav rente, normal lønnsvekst og lav ledighet. Når i tillegg inflasjonen holdt seg under to prosent, er det en oppskrift på tykkere lommebok.

Disse bør være spesielt oppmerksomme i 2011 - se video her:

Hyggelig for lånekunder

  • Renten holder seg lav
  • Kan komme brå rentebyks

Både SSBs prognoser og de siste anslagene fra Norges Bank peker på en styringsrente som vil ligge rundt 0,5 prosentpoeng høyere enn i år. Det vil si at utlånsrentene også neste år vil holde seg behagelig lave. Mæhle minner likevel om at vi lever i urolige tider.

– Historien viser at det er svært vanskelig å spå renteutviklingen langt frem i tid. Ved dramatiske vendepunkter i den økonomiske utviklingen, viser det seg ofte at prognosene treffer svært dårlig. Vi må ikke glemme at det er i gode tider vi legger et godt grunnlag for å møte dårlige tider, sier han.

Gabriel Birkeland (51), seniorkonsulent og daglig leder i Tredjepart AS, lener seg mot Mæhle og sier:

– Uansett, så tror jeg ikke mange med lån legger inn seks prosent renteforventninger i budsjettet sitt akkurat.

– Nei, ifølge vårt Forventningsbarometer er det mange som tror at renta skal opp, men ikke så mye, innrømmer Mæhle.

Det som kan bidra til renteøkning neste år, er de strengere kravene til soliditet og bufferoppbygging bankene får for neste år. Det vil slå ut på kostnadene. Noe av regningen vil sendes ut til lånekundene i form av høyere rente.

– På den annen side er konkurransen om lånekundene så sterk at det ikke vil slå ut i særlig stor grad. For bankene kommer imidlertid innskudd til å bli enda mer attraktiv funding for banken, så vi vil få en utvikling mot flere fastrenteinnskudd, sier Mæhle.

Les også:

Det store pensjonsåret

  • Mange vil gå av tidlig
  • Skattesmell for pensjonister

Utallige undersøkelser det siste året har vist at nordmenns kunnskap om pensjonsreformen er svært lav. Om kun få dager er den uansett en realitet. 1. januar 2011 trer reformen Stortinget vedtok i 2007 i kraft. Den største effekten kommer for ansatte i privat sektor som er i alderen 62–67 år. Neste år kan de ta ut pensjon og jobbe samtidig. Pensjonsrådgiver Gabriel Birkeland, som har jobbet med pensjonsrådgivning mot private og bedrifter de siste 20 årene, tror han får nok å gjøre fremover.

– Jeg tror svært mange kommer til å benytte seg av muligheten til å gå av tidlig, selv om de får mindre utbetalt pensjon. Jeg tror folk er skrudd sammen sånn at først bestemmer de seg, så finner de hvor mye pensjon de får, sier han.

Ifølge tall fra Nav er det rundt 100.000 personer som har muligheten til å starte tidliguttak av pensjon neste år. Av disse har allerede over 17.000 søkt om uttak av alderspensjon fra januar 2011.

– Jeg tror mange «vil løpe og kjøpe». Det er nok mange som tenker at det er bedre å ha pengene på bok enn å tro at du skal leve til du er 90 år. Det handler jo om arvegevinst også, sier Birkeland.

Nilsen i Skattebetalerforeningen nikker.

– Vi har også det inntrykket blant dem som tar kontakt med oss, at mange vil ta ut pensjon tidlig. Noen vil bruke det til å betale gjeld, andre til å hjelpe barna. Man skal huske på at man kan risikere å få toppskatt, så man må velge pensjonsgrad med omhu, sier Nilsen.

Nytt år med skattesmell
For dem som allerede er pensjonister vil neste år være det første hvor Regjeringens nye pensjonsskattesystem slår inn. Det vil ramme pensjonister med en pensjonsinntekt på rundt 320.000 kroner og oppover. Samtidig vil de nye ligningsverdiene for boliger tre i kraft neste år. For pensjonister med relativt høy pensjonsinntekt og nedbetalt hus, kan effekten bli «dramatisk», ifølge Gry Nilsen.

– Det blir en voldsom omfordeling mellom lavtlønte og høytlønte pensjonister. For de med nedbetalt hus, blir det en dobbel effekt. Et akademikerpar på Oslo vest er et typisk eksempel på dem som vil rammes hardest, sier hun.

– Jeg tror ikke den sittende regjering er spesielt bekymret for akademikerpar på Oslo vest, sier Birkeland med et smil.

– Nei, men de burde jo bekymre seg over at slike som Olav Thon, som har mesteparten av inntekten sin fra kapitalinntekter, slipper unna med lavere skatt, mens de som bare har pensjonsinntekter får mer skatt, skyter Nilsen raskt inn.

Fortsatt opptur i boligmarkedet

  • Vinnerne drar ut av Oslo
  • Unge må ha egenkapital

Kaffen er kommet på bordet, og med den boligekspert Lisa Reiakvams prisprognoser for neste års boligmarked.

– Arbeidsmarkedet er bra, renten er lav. Det er ingen grunn til å tro at boligmarkedet skal ned. Det er kun én vei neste år, det er opp. Vi tror på syv prosent. Og da skal man huske på at syv prosent prisstigning i dag er det samme som 15 prosent for tre – fire år siden, sier Reiakvam.

En viktig årsak til prisveksten er at boligbyggingen er for lav til å tilfredsstille etterspørselen. Det gjelder særlig i sentrale strøk.

– Er det noen vinnere i neste års boligmarked?

– Ja, de som skal selge seg ned fra stor til mindre bolig, samt de som kommer fra andre steder enn Oslo, og vil flytte hjem igjen, sier Reiakvam.

Rolf Mæhle synes det er på tide å helle litt malurt i boligbegeret.

– Kjøpte du deg inn i boligmarkedet i 2007, er fortsatt ikke boligprisene tilbake der de var. Jeg minner om at vi hadde et fall på ti prosent for bare to år siden, sier han.

Med økende boligpriser, øker også kravene til hvor store lån førstegangskjøperne må søke om hos bankene. Bankene skal ikke lenger gi ut lån over 90 prosent av boligens verdi. Det vil si at de unge må ha minst ti prosent egenkapital eller annen sikkerhet, for å kjøpe bolig. Paneldeltagerne tror dette gjør det tøffere for de unge å komme seg inn på boligmarkedet neste år.

– Mitt råd til de unge er å starte planleggingen av fremtidige boligkjøp så raskt som mulig ved å spare opp egenkapital. Benytt gjerne en spareavtale i aksjefond tidlig i oppsp#229fasen, og utnytt BSU-ordningen fullt ut så snart du får skattepliktig inntekt, oppfordrer Mæhle.

Gry Nilsen tror det er mange foreldre som bidrar sterkt til barnas boligkjøp.

– Spørsmål om hvordan foreldre kan hjelpe barna sine ved boligkjøp ligger på topp fem-listen hos oss, sier hun.

Nilsen tror foreldrenes hjelpende hånd er en vesentlig årsak til at boligmarkedet er så sterkt som det er.

Arbeid til alle?

  • Vanskelig å planlegge utdannelse
  • Utenlandsk usikkerhet

Panelets siste medlem, BI-professor Jan Kjetil Arnulf har forholdt seg rolig mens de andre har snakket seg varme om bolig, pensjon og rente. Hans ekspertise er innenfor arbeid og ledelse. Det er ikke et fagområde som er utsatt for raske trendskifter fra et år til et annet.

– Bortsett fra under finanskrisen. Da var det all-time-high på studenttallet på BI. Det er fortsatt god pågang. Folk investerer i mer utdannelse for å klare seg bedre til neste gang nedturen kommer, sier Arnulf.

Mens det tidligere var slik at unge planla i detalj hva slags utdannelsesløp de skulle ha, mener Arnulf at dagens unge stort sette velger utdannelse etter egne ønsker.

– Før regnet man mer på fordelene og på hva som lønte seg. Men med dagens raskt omskiftelige arbeidsliv, nytter det ikke å finregne på slikt, sier Arnulf.

Han sammenligner det å velge en utdannelse som å kjøpe en investering som enten kan gi eventyrlig avkastning eller havne helt i bunn.

– Det norske arbeidsmarkedet er så lite. Dynamikken du får i arbeidslivet avhenger helt av hvilken «evje» du havner i. Det er få bedrifter og små bransjer i Norge. Når det plutselig blir en åpning i en bransje, dras alle inn der, sier Arnulf og kaller det «de små talls lov».

– Som i grunnen er forkl#229en på mye av det som skjer i Norge, sier han.

Vis alle stillinger

Det store usikkerhetsmomentet for norsk økonomi neste år, er utviklingen i internasjonal økonomi. I en liten, åpen økonomi vil konkurranseutsatt virksomhet bli påvirket direkte av svak global vekst eller usikkerhetsmomenter som tyngende nasjonal gjeld i en rekke europeiske land. Det kan gi de brå utslagene i renten som Mæhle varslet om tidligere i samtalen, og det kan gi økende arbeidsledighet. Arnulf, som har ledet BIs MBA-programmer i Kina de siste fire årene, sier også at det er viktig å huske at Norge ikke lenger kan regne med å nyte godt av billige varer fra Asia lenger.

– Det er grenser for hvor mye billigere vi kan få handlet varer for. Det kan påvirke den underliggende dynamikken i norsk økonomi. Egentlig er vi i en ganske så skjør situasjon nå, konkluderer Arnulf.

Les også: - Norge begynner å ta av

<b>Norge får dobbel gevinst med kriseløsning</b>

Slik unngår du økonomifellen i 2011

Her er eksperttipsene for din privatøkonomi

Slik blir din økonomi i 2011 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.