Inne blant de marmorhvite veggene hos ML Frisør i Pilestredet i Oslo gjør Chunur Rostampoor seg ferdig med siste kunde. 29-åringen har jobbet i frisørsalongen i over ti år, etter å ha valgt frisørlinjen på videregående skole.
Rostampoor synes prisforskjellene i forsikringsbransjen er diskriminerende.
Selv må hun betale mer for uføreforsikring enn personer som har bachelor- eller mastergrad fra universitet eller høyskole.
- Det føles veldig urettferdig at folk settes i forskjellige klasser, sier hun.
Stor prisforskjell
Rostampoor mener prisene for forsikring burde vært like for alle.
- Alle kan få en sykdom eller bli påkjørt av en bil, uavhengig av hvilken utdanning man har, sier hun.
Et eksempel fra Storebrand viser en prisforskjell på over 65 prosent, dersom en sammenligner prisen for to personer der én har mastergrad og den andre kun grunnskole.
Forsikringsselskapene begrunner prisdifferensieringen med at det er større sannsynlighet for å bli ufør, jo mindre utdanning en har.
- Alt bygger på ekstern forskning og offentlig statistikk. Det er entydig dokumentert at yrke og utdannelsesbakgrunn påvirker sannsynligheten for å bli ufør, sier produktsjef Gunnar Kvan i Gjensidige.
Forsikringsselskapene sier prisforskjellene kunne vært enda større.
- Med bakgrunn i statistikken skulle prisene vært enda høyere for de med lavest utdannelse. Det er likevel valgt en moderat differensiering, sier produktsjef Øivind Huse i Storebrand.
Mottrekk til EU-dom
Tidligere skilte forsikringsselskapene prisen på uføreforsikring etter kjønn.
Siden kvinner er mer utsatt for å bli uføre enn menn, måtte de betale høyere forsikringspremie. Det var argumentasjonen til forsikringsbransjen.
En EU-dom fra 2011 om kjønnsnøytral prising gjør nå denne praksisen ulovlig i Norge. Den nye loven trer sannsynligvis i kraft fra 1. januar neste år. Nå tilpasser forsikringsselskapene seg ved å skille priser ut fra utdanningsnivå, og i mindre grad også yrke. Andre kriterier, som alder og hvorvidt kunden røyker, er fortsatt gjeldende.
Samstemte
6. januar i år gikk Gjensidige over til ordningen hvor kundenes utdanningsnivå er med på å avgjøre hvor mye de skal betale for uføreforsikringen sin.
Konkurrentene IF og Storebrand har i lengre tid gjort det på samme måte.
Dermed legger alle de tre store forsikringsselskapene i Norge vekt på kundenes utdanningsnivå i beregningen av forsikringspremiene.
- Dette har vært et svar til at det etter hvert blir ulovlig å prise etter kjønn. Det er store kjønnsforskjeller på sannsynlighet for å bli ufør, men ved å trekke inn andre kriterier vil det utjevnes, forteller Øivind Huse i Storebrand.
Forbrukerrådet reagerer
- Det virker merkelig at utdanning skal være en så veldig god indikator på risiko, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.
Han sier det er helt lovlig for forsikringsselskapene å bruke kriterier de mener er relevant i prisberegningen, men syns det virker mer riktig å legge kun yrke til grunn.
- For folk flest ville nok det vært mer forståelig, enn at prisen påvirkes av personlige egenskaper som utdannelsesbakgrunn. I og med at prisforskjellene blir så store, tror jeg mange vil oppleve det som diskriminerende. Dette prisingssystemet rammer også unge som ikke har rukket å fullføre høyere utdannelse, sier Jensen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.